TURRAPPORT:
Bikkjekaldt og null sikt på toppen
Publisert 09.07.2009 kl 22:55 av mob
Tidspunkt: Juli 2009
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Stordal, Møre og Romsdal
Med på turen: mob
Dag 3 fra Basecamp Skodje siktet vi oss inn på Stordals topp. Kjørte 3 mil fra vår campingplass via Sjøholt til Stordal. Litt videre derfra fulgte vi skilting til Overøye og deretter inn til Seljebotn. Parkerte der ved gården helt i enden.
Det var strålende sol og 18 grader når vi startet med godt mot, selv om toppen lå delvis i skyene. Men værmeldinga var god for dagen så satset på at skyene forsvant. Vi traff bonden på tunet som forklarte oss ruta opp.
Vi gjorde som han sa. Fulgte traktorstien som gikk over til sti - deretter over de tørre myrene og rundt Uriskardbekken slik at vi slapp å krysse (vade) den. Det er ikke lett å finne akkurat punktet der bekken svinger nedover dalen, men det går krøtterstier langs bekken så om man er for tidlig ute kan man følge disse. De andre bekkene var små og lett å komme tørrskodd over.
Noen få meter til venstre fra Uriskarbekken går en bratt og fin sti opp til bondens seterhytte ved et vann oppe på drøye 700 meters høyde. Da slapp vi basking gjennom bjørkeskogen opp lia. Når vi kom opp på platået (et godt stykke før hytta og vannet) skar vi rett mot toppen. Vi fulgte dels sauetråkk til venstre for bekken som for rett ned fra fjellet (høyde 1148m). Gikk greit opp her og krysset bekken ved innløpet. Fulgte så nedsiden av snøpartiet mot høyre og kløv opp på hovedryggen.
Derfra og opp skulle det vært motorvei. Men en helsikes ur de siste 400 høydemetrene samt tåke gjorde det til den kjedeligste delen av turen. Vel oppe så vi ikke en dritt. Alt var hvitt. Topppunktet fant vi ut var på snøen vi sto på i følge GPS'en. Surt og kaldt var det, så ble der kortest mulig før vi tok samme vei ned. Brukte lang tid på ura ned. Rullestein i kombinasjon med flate steinheller - no good.
Vel nede i dalen igjen satt bonden på trammen og koste seg med kaffen i sola. Han fortalte at han aldri hadde vært på toppen, men hadde hentet sau flere ganger på høyden 1148m. Så derfor kjente han godt til ruta opp. Tror jaggu vi brukte 6-7 timer på turen i dag.
Det var strålende sol og 18 grader når vi startet med godt mot, selv om toppen lå delvis i skyene. Men værmeldinga var god for dagen så satset på at skyene forsvant. Vi traff bonden på tunet som forklarte oss ruta opp.
Vi gjorde som han sa. Fulgte traktorstien som gikk over til sti - deretter over de tørre myrene og rundt Uriskardbekken slik at vi slapp å krysse (vade) den. Det er ikke lett å finne akkurat punktet der bekken svinger nedover dalen, men det går krøtterstier langs bekken så om man er for tidlig ute kan man følge disse. De andre bekkene var små og lett å komme tørrskodd over.
Noen få meter til venstre fra Uriskarbekken går en bratt og fin sti opp til bondens seterhytte ved et vann oppe på drøye 700 meters høyde. Da slapp vi basking gjennom bjørkeskogen opp lia. Når vi kom opp på platået (et godt stykke før hytta og vannet) skar vi rett mot toppen. Vi fulgte dels sauetråkk til venstre for bekken som for rett ned fra fjellet (høyde 1148m). Gikk greit opp her og krysset bekken ved innløpet. Fulgte så nedsiden av snøpartiet mot høyre og kløv opp på hovedryggen.
Derfra og opp skulle det vært motorvei. Men en helsikes ur de siste 400 høydemetrene samt tåke gjorde det til den kjedeligste delen av turen. Vel oppe så vi ikke en dritt. Alt var hvitt. Topppunktet fant vi ut var på snøen vi sto på i følge GPS'en. Surt og kaldt var det, så ble der kortest mulig før vi tok samme vei ned. Brukte lang tid på ura ned. Rullestein i kombinasjon med flate steinheller - no good.
Vel nede i dalen igjen satt bonden på trammen og koste seg med kaffen i sola. Han fortalte at han aldri hadde vært på toppen, men hadde hentet sau flere ganger på høyden 1148m. Så derfor kjente han godt til ruta opp. Tror jaggu vi brukte 6-7 timer på turen i dag.
BILDER FRA TUREN:
