TURRAPPORT:
Småalpin kremtopp!
Publisert 14.05.2009 kl 00:45 av mob
Tidspunkt: Mai 2009
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Vanylven, Møre og Romsdal
Med på turen: mob
Skulle ha en kjapp ettermiddagstur etter jobboppdrag på Fiskåbygd. Vanylvens kremtopp sto på planen. Flere utgangspunkt dit er beskrevet fra før og jeg så meg ut ei rute fra Syvde ettersom reisen dit var kortest fra Fiskåbygd.
Når jeg kom kjørende til Syvde så jeg de fine toppene Litj-Blæja og Blæja var pent kledd i hvitt og stakk utfordrende opp i enden av den grønne dalen. Dette måtte bare bli en fin tur! Kjørte fra Syvde opp til Ripsdalssetra og parkerte ved noen hytter der. Fra den øverst hytta gikk det en sti skiltet Blæja-vatnet.
Jeg håpet på skiføre nærmere toppen så tynget sekken med skiene der jeg tuslet opp i shorts i 15 varmegrader. Vel oppe på Nakken så jeg at det var mye snø oppe i lia bak Blæja-vatnet. Men samtidig så jeg det var en fet uunngåelig snøfonn øverst og fant ut at jeg ikke ville sjanse på å få den i trynet på vei opp den bratte dalen når jeg gikk alene. Så da så jeg meg om etter en annen vei opp. Tuslet opp mot ryggen til Litj-Blæja og så at solen hadde smeltet unna mye snø på ryggen der. Så la fra meg skiene på 700 meter og dro rake vegen opp.
Gikk greit opp til Litj-Blæja mens utsikten ble mer formidabel for hvert skritt. Vel oppe så jeg den beryktede eggen mot Blæja som Frode hadde beskrevet. Jeg så det ble et par kilometer med morsom egging i snølandskap og kunne ikke dy meg for et forsøk. Det var loddrett hele veien på venstre side og bratt og glatt på snøen på høyre side, så måtte bare holde meg helt oppe på selve ryggen hele veien. Måtte trå forsiktig og klyve opp og ned på et par luftige hamre, men ingen uoverstigelige problemer . Helt på slutten måtte jeg ut i snørenna før jeg endelig sto på toppen drøye 4 timer etter start og nøt utsikten til eggen jeg hadde forsert.
For en utsikt! Sunnmørsalpene, Jostedalsbreen, Stadt og fjorder og fjell i alle retninger. Ikke en sky og ikke et vindpust på toppen heller.
Ned igjen ville jeg unngå eggen en gang til. Lett å trå feil når man begynner å bli sliten, så dro fram stegjerna og rygget ned snørenna 200 høydemeter. Gikk fint slik snøen var nå. Vel nede fra snørenna gikk jeg nå langt nedenfor ryggen. Gikk greit å storparten i snø der nede slik at jeg unngikk ura.
Var nede igjen på Ripsdalssetra kl. 22.15 - etter 7 timer på kremtopp i kremvær. Jeg hadde nok spart tid ved å kjøre til Dansen seter ved Åmelfoten i stedet, men ikke hatt det så moro!
Når jeg kom kjørende til Syvde så jeg de fine toppene Litj-Blæja og Blæja var pent kledd i hvitt og stakk utfordrende opp i enden av den grønne dalen. Dette måtte bare bli en fin tur! Kjørte fra Syvde opp til Ripsdalssetra og parkerte ved noen hytter der. Fra den øverst hytta gikk det en sti skiltet Blæja-vatnet.
Jeg håpet på skiføre nærmere toppen så tynget sekken med skiene der jeg tuslet opp i shorts i 15 varmegrader. Vel oppe på Nakken så jeg at det var mye snø oppe i lia bak Blæja-vatnet. Men samtidig så jeg det var en fet uunngåelig snøfonn øverst og fant ut at jeg ikke ville sjanse på å få den i trynet på vei opp den bratte dalen når jeg gikk alene. Så da så jeg meg om etter en annen vei opp. Tuslet opp mot ryggen til Litj-Blæja og så at solen hadde smeltet unna mye snø på ryggen der. Så la fra meg skiene på 700 meter og dro rake vegen opp.
Gikk greit opp til Litj-Blæja mens utsikten ble mer formidabel for hvert skritt. Vel oppe så jeg den beryktede eggen mot Blæja som Frode hadde beskrevet. Jeg så det ble et par kilometer med morsom egging i snølandskap og kunne ikke dy meg for et forsøk. Det var loddrett hele veien på venstre side og bratt og glatt på snøen på høyre side, så måtte bare holde meg helt oppe på selve ryggen hele veien. Måtte trå forsiktig og klyve opp og ned på et par luftige hamre, men ingen uoverstigelige problemer . Helt på slutten måtte jeg ut i snørenna før jeg endelig sto på toppen drøye 4 timer etter start og nøt utsikten til eggen jeg hadde forsert.
For en utsikt! Sunnmørsalpene, Jostedalsbreen, Stadt og fjorder og fjell i alle retninger. Ikke en sky og ikke et vindpust på toppen heller.
Ned igjen ville jeg unngå eggen en gang til. Lett å trå feil når man begynner å bli sliten, så dro fram stegjerna og rygget ned snørenna 200 høydemeter. Gikk fint slik snøen var nå. Vel nede fra snørenna gikk jeg nå langt nedenfor ryggen. Gikk greit å storparten i snø der nede slik at jeg unngikk ura.
Var nede igjen på Ripsdalssetra kl. 22.15 - etter 7 timer på kremtopp i kremvær. Jeg hadde nok spart tid ved å kjøre til Dansen seter ved Åmelfoten i stedet, men ikke hatt det så moro!
BILDER FRA TUREN:
