TURRAPPORT:
Vilt løpende i hjortejakta
Publisert 13.09.2008 kl 20:07 av erling
Tidspunkt: September 2008
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Hareid, Møre og Romsdal
Med på turen: erling
Etter to strabasiøse netter i Tromsø, passa det veldig godt med sunnmørsk ro i sjelen. Nydelig høstvær og tidlig ferdig hos kunden gjorde at det meste lå til rette for litt trim i det fri.
Satte meg i bilen og kjørte fra Ulsteinvik mot Hareid og tok av til høyre på Bigset mot Kvammen. I enden av vannet man kjører langs, svinger veien 90 grader til venstre, mens en grusvei fortsetter rett fram. Jeg fulgte denne enda noen hundre meter til ei grind, hvor jeg parkerte. Grei kjerrevei videre oppover noen hundre meter, til jeg kom opp på kanten mot fjorden i retning Ørsta. Herfra gikk det sti i rett fortsettelse på veien. Denne var til og med merka med staker og bånd.
Jeg jogga og småløp innover og oppover helt til ryggen ble for bratt. Likevel gikk det raskt unna og ikke mange minuttene etterpå, sto jeg oppe på det litt småkuperte høydedraget innover mot toppen.
Klarte ikke motstå blåbæra oppi her, men løp da etter hvert videre inn til siste kneika, som var artig med den fantastiske utsikten mot de langt mer spektakulære fjellene i Ørsta og innover.
Kasse med bok i på toppen, som virka flittig besøkt. Blåting i Ulstein ligger ikke lange marsjen bort, så det var ikke fritt for at jeg vurderte denne i samme slengen. Et blikk på klokka gjorde det imidlertid klart at mørket var i anmarsj, noe som ble bekrefta av den synkende sola i vest.
Nedover gikk det kjapt, men ankler og knær holdt!
På to steder nedi bakkene møtte jeg hjortejegere på vei ut til nattlig postering og det demret for meg at det ikke er bare oss som har sære hobbyer...
De gutta måtte sitte uti skauen i den kjølige septembernatta, mens jeg gasset meg i redersuiten på Quality Hotel Ulstein...jaja, smaken er jo som baken...
Satte meg i bilen og kjørte fra Ulsteinvik mot Hareid og tok av til høyre på Bigset mot Kvammen. I enden av vannet man kjører langs, svinger veien 90 grader til venstre, mens en grusvei fortsetter rett fram. Jeg fulgte denne enda noen hundre meter til ei grind, hvor jeg parkerte. Grei kjerrevei videre oppover noen hundre meter, til jeg kom opp på kanten mot fjorden i retning Ørsta. Herfra gikk det sti i rett fortsettelse på veien. Denne var til og med merka med staker og bånd.
Jeg jogga og småløp innover og oppover helt til ryggen ble for bratt. Likevel gikk det raskt unna og ikke mange minuttene etterpå, sto jeg oppe på det litt småkuperte høydedraget innover mot toppen.
Klarte ikke motstå blåbæra oppi her, men løp da etter hvert videre inn til siste kneika, som var artig med den fantastiske utsikten mot de langt mer spektakulære fjellene i Ørsta og innover.
Kasse med bok i på toppen, som virka flittig besøkt. Blåting i Ulstein ligger ikke lange marsjen bort, så det var ikke fritt for at jeg vurderte denne i samme slengen. Et blikk på klokka gjorde det imidlertid klart at mørket var i anmarsj, noe som ble bekrefta av den synkende sola i vest.
Nedover gikk det kjapt, men ankler og knær holdt!
På to steder nedi bakkene møtte jeg hjortejegere på vei ut til nattlig postering og det demret for meg at det ikke er bare oss som har sære hobbyer...
De gutta måtte sitte uti skauen i den kjølige septembernatta, mens jeg gasset meg i redersuiten på Quality Hotel Ulstein...jaja, smaken er jo som baken...
BILDER FRA TUREN:
