TURRAPPORT:
SØRVEGGEN RETT OPP! ANBEFALES
Publisert 24.08.2008 kl 20:08 av erling
Tidspunkt: August 2008
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Bodø/Skjerstad, Nordland
Med på turen: erling
Jeg har vært folkeregisterført i Bodø kommune siden 1999, men har aldri rota meg til Lurfjelltind før. Det er en skam, for så mye moro som jeg hadde i dag, må man vanligvis reise langt for å oppleve!
Det begynte med biltur opp til Svartevasssætra og Luxus Leverpostei inngjerda P-plass. Da jeg kom opp til nordenden av Skorrigorrivatnet, bestemte jeg at det fikk da være måte på søndagstur og skrinla den enkle steinrøysruta opp på ryggen sør for H 1026. I steden la jeg kursen opp kneika og til venstre under breen og opp i skaret sør for selve stortoppen. Her mente jeg at de kunne være isfritt i august og at det skulle være menneskelig mulig å klatre opp sørveggen.
Ganske riktig. Isen og snøen var borte i skaret og jeg kunne se ned i det nyregulerte Tindvatnet på 777moh. Dermed la jeg i vei opp den bratte fjellsida, som ikke blir mer luftig enn du gjør det til sjøl, ved å klatre like inntil stupet mot breen.
Dette gikk silkeglatt helt til det gjensto ca 50 m. Da blir det rett og slett svinaktig bratt og begrepet "klyving" må vike plassen for "klatring". Jeg hadde tatt ut en hovedkurs med en reserveløsning i bakhånd og la i vei. Fikk litt galt feste i hovedruta på første forsøket og returnerte for å teste nødløsningen. Den var litt uoversiktelig, så jeg tok ikke sjansen på å klatre meg fast og gjorde et nytt framstøt på hovedruta. Denne gangen ble føttene rett koordinert og jeg klarte å dra meg opp de 4-5 kritiske metrene.
Stakk huet opp over kanten nøyaktig der den store varden med skrytekassa står.
Som nevnt av andre her, så er toppunktet litt lenger inne, men det er jo temmelig flatt oppå toppen.
Spiste mine knekkebrød med sognemårr og bestemte meg for å følge ruta til Fjelljo, Inger Lise og Otto ned igjen. Uten tau er returen i sørveggen ikke tilrådelig!
Jeg innbiller meg at østveggen må være en glimrende klatretur, sjøl om den ikke er mange hundre metrene høy. Fjellet ser veldig solid og fint ut.
NB! Ikke gå sørveggen dersom det er skodde eller vått på fjellet. Du er helt avhengig av tørre forhold her, dersom du ikke sikrer!
Min rute er tegna med rødt på et par av bildene på sida. Letteste ruta med gult.
Det begynte med biltur opp til Svartevasssætra og Luxus Leverpostei inngjerda P-plass. Da jeg kom opp til nordenden av Skorrigorrivatnet, bestemte jeg at det fikk da være måte på søndagstur og skrinla den enkle steinrøysruta opp på ryggen sør for H 1026. I steden la jeg kursen opp kneika og til venstre under breen og opp i skaret sør for selve stortoppen. Her mente jeg at de kunne være isfritt i august og at det skulle være menneskelig mulig å klatre opp sørveggen.
Ganske riktig. Isen og snøen var borte i skaret og jeg kunne se ned i det nyregulerte Tindvatnet på 777moh. Dermed la jeg i vei opp den bratte fjellsida, som ikke blir mer luftig enn du gjør det til sjøl, ved å klatre like inntil stupet mot breen.
Dette gikk silkeglatt helt til det gjensto ca 50 m. Da blir det rett og slett svinaktig bratt og begrepet "klyving" må vike plassen for "klatring". Jeg hadde tatt ut en hovedkurs med en reserveløsning i bakhånd og la i vei. Fikk litt galt feste i hovedruta på første forsøket og returnerte for å teste nødløsningen. Den var litt uoversiktelig, så jeg tok ikke sjansen på å klatre meg fast og gjorde et nytt framstøt på hovedruta. Denne gangen ble føttene rett koordinert og jeg klarte å dra meg opp de 4-5 kritiske metrene.
Stakk huet opp over kanten nøyaktig der den store varden med skrytekassa står.
Som nevnt av andre her, så er toppunktet litt lenger inne, men det er jo temmelig flatt oppå toppen.
Spiste mine knekkebrød med sognemårr og bestemte meg for å følge ruta til Fjelljo, Inger Lise og Otto ned igjen. Uten tau er returen i sørveggen ikke tilrådelig!
Jeg innbiller meg at østveggen må være en glimrende klatretur, sjøl om den ikke er mange hundre metrene høy. Fjellet ser veldig solid og fint ut.
NB! Ikke gå sørveggen dersom det er skodde eller vått på fjellet. Du er helt avhengig av tørre forhold her, dersom du ikke sikrer!
Min rute er tegna med rødt på et par av bildene på sida. Letteste ruta med gult.
BILDER FRA TUREN:
