TURRAPPORT:
Fantastisk topptur - helvetes innmarsj
Publisert 14.05.2017 kl 08:56 av mob
Sea kom med et skudd i blinde når han sendte ut invitasjon til Svartisen noen dager før. Men jammen fikk jeg ordnet det i en fei og slang med.
Vi kjørte fra Bodø over Saltfjellet og 10 km før Mo i Rana svingte vi inn veien som skulle ta oss inn til Fisktjønno. Veien var stengt ca 1 km før (heldigvis pga snø) så da kunne vi ta på oss skia rett fra bilen. Heldigvis møtte vi et par som kom på ski etter å ha fiska på Glomdalsvatnet. De kunne fortelle at sommerstien på ski var bare å glemme. Så fulgte et knotete scooterspor opp gjennom bekkefar opp og ned igjen til Glomdalsvatnet.
Derfra fulgte vi delvis scooterspor før vi fikk baksa oss ned til Statskogs Glomdalshytte som var vår gratis base for toppstøtet. Der var det fint - ved, varm ovn og utedo. Fant ut at vi brukte ca 3.5 time dit.
Dagen etter fant vi et sted å krysse elvene rett nedenfor hytta og så var det egentlig bare å nyte turen opp til brekanten - der Steintinden kom skikkelig til syne. Så bare å dure rett mot den over breen i solsteika.
Vi så det ble svært så bratt de siste hundre høydemeterne og tok pga gode snøforhold sikte på den bratte brearmen rett mot toppen. Her var det sabla bratt, så endte med at mob skled 200m ned igjen med skia på slushføret - og måtte starte på nytt! Vi fant da ut at det var smartere å gå på beina oppover - inntil vi tok på skiene igjen og gikk siste sjarmøretappen på ski helt til varden. Stegjern og isøks slapp vi å bruke denne dagen pga all snøen.
Der nøt vi utsikten over hele Helgelandskysten på en helt vindstille dag. Sea sovna sågar i sola der oppe.
Dessverre måtte vi ned igjen. Gikk kjempelett ned igjen - til vi kom til brua over elva. Derfra kom det sedvanlige slitet med å bakse seg opp og ned i det knotete landskapet (heldivis scooterspor og et par gamle skispor å følge etterhvert) til vi kom inn på "sporet" ved Glomdalsvatnet opp i høyden og ned igjen mot bilen. Vi gikk tom for vatn på hjemturen, så glad når vi endelig fant en bekk vi kunne karre oss ned til ved Glomdalsvatnet.
Ble 2400hm totalt sa SEA og brukte 10,5 time på returen.
Vi kjørte fra Bodø over Saltfjellet og 10 km før Mo i Rana svingte vi inn veien som skulle ta oss inn til Fisktjønno. Veien var stengt ca 1 km før (heldigvis pga snø) så da kunne vi ta på oss skia rett fra bilen. Heldigvis møtte vi et par som kom på ski etter å ha fiska på Glomdalsvatnet. De kunne fortelle at sommerstien på ski var bare å glemme. Så fulgte et knotete scooterspor opp gjennom bekkefar opp og ned igjen til Glomdalsvatnet.
Derfra fulgte vi delvis scooterspor før vi fikk baksa oss ned til Statskogs Glomdalshytte som var vår gratis base for toppstøtet. Der var det fint - ved, varm ovn og utedo. Fant ut at vi brukte ca 3.5 time dit.
Dagen etter fant vi et sted å krysse elvene rett nedenfor hytta og så var det egentlig bare å nyte turen opp til brekanten - der Steintinden kom skikkelig til syne. Så bare å dure rett mot den over breen i solsteika.
Vi så det ble svært så bratt de siste hundre høydemeterne og tok pga gode snøforhold sikte på den bratte brearmen rett mot toppen. Her var det sabla bratt, så endte med at mob skled 200m ned igjen med skia på slushføret - og måtte starte på nytt! Vi fant da ut at det var smartere å gå på beina oppover - inntil vi tok på skiene igjen og gikk siste sjarmøretappen på ski helt til varden. Stegjern og isøks slapp vi å bruke denne dagen pga all snøen.
Der nøt vi utsikten over hele Helgelandskysten på en helt vindstille dag. Sea sovna sågar i sola der oppe.
Dessverre måtte vi ned igjen. Gikk kjempelett ned igjen - til vi kom til brua over elva. Derfra kom det sedvanlige slitet med å bakse seg opp og ned i det knotete landskapet (heldivis scooterspor og et par gamle skispor å følge etterhvert) til vi kom inn på "sporet" ved Glomdalsvatnet opp i høyden og ned igjen mot bilen. Vi gikk tom for vatn på hjemturen, så glad når vi endelig fant en bekk vi kunne karre oss ned til ved Glomdalsvatnet.
Ble 2400hm totalt sa SEA og brukte 10,5 time på returen.
BILDER FRA TUREN:
