TURRAPPORT:
Snøvassing til Bynuten i Sandnes
Publisert 16.01.2014 kl 16:14 av Ole-Petter
Tidspunkt: 14.01.2014
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Sandnes, Rogaland
Med på turen: Ole-Petter
Da jeg tidligere på dagen sto på Tinghaug, høyeste punkt i Klepp kommune, var været helt fantastisk. Jeg kunne ikke bruke bort en så vakker dag i en så fjern del av landet (for meg) på slike simple topper - måtte ha noe mer igjen for tiden jeg investerte. Siktet meg derfor inn på Bynuten i Sandnes, og forventet visse problemer med snøen som nylig var kommet.
Det tok litt tid å kjøre dit, ikke minst pga et trafikkuhell med stengt hovedvei. Hadde heldigvis gjort god research også på denne toppen på forhånd. Parkerte ved rv 508 og slo fast at tiden ikke var helt på min side. Klokka var halv to, og sola står ikke akkurat høyt på himmelen om dagen.
Fulgte standard rødmerket vei i all hovedsak opp til toppen, men det var et forrædersk føre; tørr snø oppå is. Det tok sin tid å forsere, og jeg ble litt redd for ikke å rekke tilbake før det ble mørkt. Ved et lite vann sørøst for toppen stressa jeg litt, mista sporene i snøen som jeg hadde fulgt slavisk, og rota meg inn i en meget grov ur. Det var neppe tid til å gå tilbake og rundt vannet på andre siden, der jeg så at sporene nå gikk, så jeg akte og skled, krafset og klorte meg gjennom de snøglaserte kampesteinene. Dette var faktisk litt skummelt, for det er fort gjort å skade seg, eller kile seg fast nedi en sprekk mellom kampesteinene her. Flere sprekker var helt dekket til av løs snø. Æsj hvor fort tiden nå gikk!
Jeg nådde toppen ganske andpusten etter 1t og 50 min. Flott sollys, men kraftig vind. Jeg tok meg ikke tid til å skrive meg inn i boka i kassa på varden, for jeg var oppriktig bekymret for mørket som snart ville komme. Å rote rundt i denne snøen i mørket, ville i alle fall skape potensielt farlige situasjoner.
Nedover holdt jeg langt større fart med stavene som god støtte; skliende på beina på snøen en rekke steder; hoppende over mindre hindringer. Tok etter hvert igjen - og ble litt kjent med Corina, som bodde i området. Hun hadde snudd på veien, og vi holdt sammen resten av turen ned, og snakket om fjell og mangt og meget – en hyggelig avslutning på turen! Hun var også meget godt kjent med ruta, og visste nøyaktig hvor lang tid det var til det ble mørkt, og «timet» således returen.
Akkurat i det vi nådde bilene ble det skikkelig mørkt, ja! Tilbake etter 3:20 på tur, og overnattet nå bak i bilen på Vølstadskogen helårscamping i Sandnes.
Det tok litt tid å kjøre dit, ikke minst pga et trafikkuhell med stengt hovedvei. Hadde heldigvis gjort god research også på denne toppen på forhånd. Parkerte ved rv 508 og slo fast at tiden ikke var helt på min side. Klokka var halv to, og sola står ikke akkurat høyt på himmelen om dagen.
Fulgte standard rødmerket vei i all hovedsak opp til toppen, men det var et forrædersk føre; tørr snø oppå is. Det tok sin tid å forsere, og jeg ble litt redd for ikke å rekke tilbake før det ble mørkt. Ved et lite vann sørøst for toppen stressa jeg litt, mista sporene i snøen som jeg hadde fulgt slavisk, og rota meg inn i en meget grov ur. Det var neppe tid til å gå tilbake og rundt vannet på andre siden, der jeg så at sporene nå gikk, så jeg akte og skled, krafset og klorte meg gjennom de snøglaserte kampesteinene. Dette var faktisk litt skummelt, for det er fort gjort å skade seg, eller kile seg fast nedi en sprekk mellom kampesteinene her. Flere sprekker var helt dekket til av løs snø. Æsj hvor fort tiden nå gikk!
Jeg nådde toppen ganske andpusten etter 1t og 50 min. Flott sollys, men kraftig vind. Jeg tok meg ikke tid til å skrive meg inn i boka i kassa på varden, for jeg var oppriktig bekymret for mørket som snart ville komme. Å rote rundt i denne snøen i mørket, ville i alle fall skape potensielt farlige situasjoner.
Nedover holdt jeg langt større fart med stavene som god støtte; skliende på beina på snøen en rekke steder; hoppende over mindre hindringer. Tok etter hvert igjen - og ble litt kjent med Corina, som bodde i området. Hun hadde snudd på veien, og vi holdt sammen resten av turen ned, og snakket om fjell og mangt og meget – en hyggelig avslutning på turen! Hun var også meget godt kjent med ruta, og visste nøyaktig hvor lang tid det var til det ble mørkt, og «timet» således returen.
Akkurat i det vi nådde bilene ble det skikkelig mørkt, ja! Tilbake etter 3:20 på tur, og overnattet nå bak i bilen på Vølstadskogen helårscamping i Sandnes.
BILDER FRA TUREN:
