TURRAPPORT:
Nydelig høstdag
Publisert 26.12.2013 kl 21:28 av Ole-Petter
Tidspunkt: 02.10.2013
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Vestnes, Møre og Romsdal
Med på turen: Ole-Petter
Kjørte inn Øvstedalen, på bomvei (kr 20) inn Dalskleiva. Sist gang jeg var her (på rekognosering i dårlig vær) klarte jeg ikke å kjøre helt opp til p-plassen. Grusen var våt, og jeg begynte å spinne. I dag gikk det greit, men 1.giret måtte brukes. Var faktisk litt redd for steinsprang på bilen her inne, da stien går bratt opp rett fra p-plassen.
Rester av gjerde flere steder opp stien her, som krysser noen våte og ekle sva i noe utsatt terreng. Grei sti på tross av dette, og etter en halvtime kom jeg opp på egga og i sola - deilig! Det første jeg gjorde var å gå ned til Kleivavatnet og fylle vann, så jeg ikke ble dehydrert slik som i går.
Fant rødmerket gammel sti oppover Aksla, som dessverre ledet meg i feil retning til slutt, og jeg mistet stien helt på gps 32 V 408160 6927909 930moh. Tok nå en god spisepause i sola, i selskap med et nysgjerrig lemen. Det krydde for øvrig av lemen i disse traktene!
Nå ble det litt kronglete og løs ur og elendighet, til jeg kom opp i skaret på egga mellom den lekre Kvasstinden (som jeg ville oppom på returen - definitivt) og Sandfjellet. Litt småklyving opp egga mot Sandfjellet, artig, før det flatet ut og snøen dekket mye - og var heldigvis lett å gå på. Toppen var dristig utformet, med lekkert utsyn - og minnet meg om at jeg må tilbake til disse traktene for å bestige Brudefølget i vest. Liten toppbok gjemt i rødt rør. Hadde vel brukt rundt 2,5 t opp.
Fulgte samme vei ned, og gikk bortom/oppom Kvasstinden. Luftig og artig egg, og klyvinga fra toppvarden og videre og ned til lettere terreng kan fortjene grønn trekant. Noen vil nok gå egga tilbake og så ura ned i lettere terreng. Dette var egentlig det morsomste på turen, spør du meg. Overrasket så en rekke lemen på vei ned over Aksla - det var visst "lemen-mingletid" i solsteika. Noen av de som skrek høyest, og som gjorde at jeg skvatt skikkelig, fikk et lite dunk i hodet med staven min, så de tidde stille. Lar de fleste lemen normalt være i fred, altså, men når du hopper til pga skrikene, går det nesten på refleks.
Tok en ny god pause mens jeg fortsatt befant meg i sola, før jeg motstrebende måtte gå ned den bratte skyggefulle stien tilbake til bilen. Jeg passet meg vel for ikke å løse ut steiner, da jeg så omtrent rett ned på biltaket mitt der nede...
4,5 t på tur
(Dette var forresten årets første - og nok siste - kommunetopp. Framdriften på den lista har sunket n_o_e, kan man si...Vel, 5 igjen i Møre og Romsdal - skal vel klares etter hvert.)
Rester av gjerde flere steder opp stien her, som krysser noen våte og ekle sva i noe utsatt terreng. Grei sti på tross av dette, og etter en halvtime kom jeg opp på egga og i sola - deilig! Det første jeg gjorde var å gå ned til Kleivavatnet og fylle vann, så jeg ikke ble dehydrert slik som i går.
Fant rødmerket gammel sti oppover Aksla, som dessverre ledet meg i feil retning til slutt, og jeg mistet stien helt på gps 32 V 408160 6927909 930moh. Tok nå en god spisepause i sola, i selskap med et nysgjerrig lemen. Det krydde for øvrig av lemen i disse traktene!
Nå ble det litt kronglete og løs ur og elendighet, til jeg kom opp i skaret på egga mellom den lekre Kvasstinden (som jeg ville oppom på returen - definitivt) og Sandfjellet. Litt småklyving opp egga mot Sandfjellet, artig, før det flatet ut og snøen dekket mye - og var heldigvis lett å gå på. Toppen var dristig utformet, med lekkert utsyn - og minnet meg om at jeg må tilbake til disse traktene for å bestige Brudefølget i vest. Liten toppbok gjemt i rødt rør. Hadde vel brukt rundt 2,5 t opp.
Fulgte samme vei ned, og gikk bortom/oppom Kvasstinden. Luftig og artig egg, og klyvinga fra toppvarden og videre og ned til lettere terreng kan fortjene grønn trekant. Noen vil nok gå egga tilbake og så ura ned i lettere terreng. Dette var egentlig det morsomste på turen, spør du meg. Overrasket så en rekke lemen på vei ned over Aksla - det var visst "lemen-mingletid" i solsteika. Noen av de som skrek høyest, og som gjorde at jeg skvatt skikkelig, fikk et lite dunk i hodet med staven min, så de tidde stille. Lar de fleste lemen normalt være i fred, altså, men når du hopper til pga skrikene, går det nesten på refleks.
Tok en ny god pause mens jeg fortsatt befant meg i sola, før jeg motstrebende måtte gå ned den bratte skyggefulle stien tilbake til bilen. Jeg passet meg vel for ikke å løse ut steiner, da jeg så omtrent rett ned på biltaket mitt der nede...
4,5 t på tur
(Dette var forresten årets første - og nok siste - kommunetopp. Framdriften på den lista har sunket n_o_e, kan man si...Vel, 5 igjen i Møre og Romsdal - skal vel klares etter hvert.)
BILDER FRA TUREN:
