TURRAPPORT:
Kremtur de luxe!
Publisert 26.07.2013 kl 14:12 av mob
oppdatert 26.07.2013 kl 14:34
Jeg hadde spart denne toppen til en familietur inn til Blåvatnhytta med samboersken og svigers på 80 og 75 år! Sett i ettertid burde jeg kanskje ikke det - for det ble en tøff tur...
Turen startet med godt overmot nede i Bogen der vi parkerte ved Niingsløypa. Niingsløypa går rake veien opp rørgata bratt opp i fjellsida. Her ble det mange pauser oppover både med kaffe og kjeks (og mye vann) før vi endelig pusta skikkelig ut oppe på toppen av rørgata nesten 500 høydemeter lenger opp. Var 20 varmegrader og skyfri himmel, så ble da svett nok i bakkene oppover. Stien var imidlertid god, så bortsett fra krabbing under rørene et par ganger kunne vi ikke klage all verden over den.
Derfra og bort til Niingshytta var det imidlertid fantastisk fint å gå med et eventyrlig skue over Narvik-massivet og ned til fjorden. Vi fant t.o.m en benk å sette oss ned på underveis ved Djupåvatnet.
Etter Niingshytta bar det gradvis opp og ned til GPS'en viste 857 meter! Var glad vi fikk med to par godt brukt pensjonerte bein med oss ned til hytta. Vi var faktisk ikke framme før nærmere kl. 22 om kvelden - etter 9 timer på tur - og da var bare to senger igjen! De fikk pensjonistene fortrinn til, mens vi fant to madrasser til og la oss til på golvet.
Vi bestemte oss for en hviledag ved Blåvatnet for å få alle trygt ned dagen etter. Her koste svigers seg i 25 varmegrader ved det idylliske Blåvatnet. Fiskestanga var også med. Alle de andre ved hyttene forsvant etterhvert, så her kunne de nyte dagen i fred og ro - enn så lenge...
Tove og jeg dro imidlertid av gårde opp mot Skittendalstind. Fra Blåvatnhytta gikk vi østover - lett over elva under fossen - til vi kunne runden kanten opp via steinmannen som man ser helt ytterst på kanten mot øst. Vel forbi denne, så dukket det opp varder som ledet opp og rundt til selve platået. Lett og fint å gå her rake veien til topps. Stort sett sva og gå på hele veien helt til den siste kneika før toppen. Og for et skue i alle retninger hele veien opp!
Vel oppe etter 3,5 time så man hele Nord-Norge. Harstad og Narvik var lett og se i tillegg til Møysalen, Narvik-fjellene og nordover mot hele øy- og fjellriket! Vindstille og fint var det også, så ble sittende og sole oss i 1,5 time før vi fant ut at vi måtte komme oss ned igjen.
Ned igjen tenkte jeg at vi burde komme oss kjapt ned igjen til svigers, så foreslo snarveien ned ryggen i vest - som flere andre har kommet opp på. Jeg hadde imidlertid slurvet med turbeskrivelsen og trodde vi skulle følge ryggen helt ned. Her ble det imidlertid vel luftig og stupbratt etterhvert. Så vi kom heldigvis til den slutning at her kom vi ikke ned. Da var det bare å klyve opp igjen til vi så at veien ned var selvfølgelig ned vestsiden av ryggen - rett under topp-platået. Så da bar det ned der - bratt men greit. Vel nede skulle det liksom være en sti bort til DNT-ruta, men den så vi aldri.
Når vi så endelig kom bort til DNT-ruta mot Blåvatnet - hilste vi først på noen hyggelige reinsdyr - før den gikk bratt ned mot Blåvatnet og uendelig kjedelig og laaangt langs hele Blåvatnet. Denne vestlige ruta til Skittendalstind er nok kjappest om man har det travelt og kombinerer Litletind med Skittendalstind, men er ikke i nærheten av å være like fin.
Etter 9 timer på tur var svigers så bekymret at de var godt oss i møte og for å finne telefondekning. Så da vi kom ned var hytta tom og jeg måtte starte en ny runde for å finne dem. Fant dem heldigvis etter kort tid og gjensynsgleden overgikk skjenneprekenen, så vi delte kveldssuppa sammen.
Etter en god natts søvn, våknet vi nok en gang til skyfri himmel og 25 varmegrader. Vi fikk tips på hytta om en ny T-rute ned til Bogen som startet midt på Blåvatnet og opp mellom Niingen og Rongdalsfjellet. Den skulle være fin og rimelig kort ble vi fortalt. Stien var godt rødmerket og turen var helt magnifik og tatt rett ut fra folkeeventyrene og norgesreklamen, helt til vi hadde badet ferdig ved Åsslettvatnet. Derfra stupte stien ned mellom berg og kratt flere hundre høydemeter rett ned til Rongdalsvatnet. Det kan nok være korteste tur, men absolutt ikke noe å anbefale for gamle eller unge folk for den saks skyld.
Men 6-7 timer etter start ved Blåvatnhytta sto vi faktisk like hele nede ved parkeringsplassen i Bogen. Riktignok arveløse - men i live :-).
PS! Dersom jeg skal driste meg til en anbefalt tur til Litletind og Skittendalstind ville jeg startet ved Lakså/Dragvika noen km før Bogen (vestfra) og kjørt opp tili der stien mot Litletind/Stortind starter. Så tatt Litletind først, så rundet Rongdalsfjellet og ned mot Blåvatnet - overnattet på Blåvatnhytta og tatt Skittendalstind fra øst. Så får du velge om du tar ruta ned igjen til Lakså/Dragvika eller tar en fin runde (gjerne oppom haifinnetoppen Niingen) via Niingshytta og ned rørgata. Eventuelt også rett ned fra Domingen til rørgata om du vil kjappest mulig ned.
Turen startet med godt overmot nede i Bogen der vi parkerte ved Niingsløypa. Niingsløypa går rake veien opp rørgata bratt opp i fjellsida. Her ble det mange pauser oppover både med kaffe og kjeks (og mye vann) før vi endelig pusta skikkelig ut oppe på toppen av rørgata nesten 500 høydemeter lenger opp. Var 20 varmegrader og skyfri himmel, så ble da svett nok i bakkene oppover. Stien var imidlertid god, så bortsett fra krabbing under rørene et par ganger kunne vi ikke klage all verden over den.
Derfra og bort til Niingshytta var det imidlertid fantastisk fint å gå med et eventyrlig skue over Narvik-massivet og ned til fjorden. Vi fant t.o.m en benk å sette oss ned på underveis ved Djupåvatnet.
Etter Niingshytta bar det gradvis opp og ned til GPS'en viste 857 meter! Var glad vi fikk med to par godt brukt pensjonerte bein med oss ned til hytta. Vi var faktisk ikke framme før nærmere kl. 22 om kvelden - etter 9 timer på tur - og da var bare to senger igjen! De fikk pensjonistene fortrinn til, mens vi fant to madrasser til og la oss til på golvet.
Vi bestemte oss for en hviledag ved Blåvatnet for å få alle trygt ned dagen etter. Her koste svigers seg i 25 varmegrader ved det idylliske Blåvatnet. Fiskestanga var også med. Alle de andre ved hyttene forsvant etterhvert, så her kunne de nyte dagen i fred og ro - enn så lenge...
Tove og jeg dro imidlertid av gårde opp mot Skittendalstind. Fra Blåvatnhytta gikk vi østover - lett over elva under fossen - til vi kunne runden kanten opp via steinmannen som man ser helt ytterst på kanten mot øst. Vel forbi denne, så dukket det opp varder som ledet opp og rundt til selve platået. Lett og fint å gå her rake veien til topps. Stort sett sva og gå på hele veien helt til den siste kneika før toppen. Og for et skue i alle retninger hele veien opp!
Vel oppe etter 3,5 time så man hele Nord-Norge. Harstad og Narvik var lett og se i tillegg til Møysalen, Narvik-fjellene og nordover mot hele øy- og fjellriket! Vindstille og fint var det også, så ble sittende og sole oss i 1,5 time før vi fant ut at vi måtte komme oss ned igjen.
Ned igjen tenkte jeg at vi burde komme oss kjapt ned igjen til svigers, så foreslo snarveien ned ryggen i vest - som flere andre har kommet opp på. Jeg hadde imidlertid slurvet med turbeskrivelsen og trodde vi skulle følge ryggen helt ned. Her ble det imidlertid vel luftig og stupbratt etterhvert. Så vi kom heldigvis til den slutning at her kom vi ikke ned. Da var det bare å klyve opp igjen til vi så at veien ned var selvfølgelig ned vestsiden av ryggen - rett under topp-platået. Så da bar det ned der - bratt men greit. Vel nede skulle det liksom være en sti bort til DNT-ruta, men den så vi aldri.
Når vi så endelig kom bort til DNT-ruta mot Blåvatnet - hilste vi først på noen hyggelige reinsdyr - før den gikk bratt ned mot Blåvatnet og uendelig kjedelig og laaangt langs hele Blåvatnet. Denne vestlige ruta til Skittendalstind er nok kjappest om man har det travelt og kombinerer Litletind med Skittendalstind, men er ikke i nærheten av å være like fin.
Etter 9 timer på tur var svigers så bekymret at de var godt oss i møte og for å finne telefondekning. Så da vi kom ned var hytta tom og jeg måtte starte en ny runde for å finne dem. Fant dem heldigvis etter kort tid og gjensynsgleden overgikk skjenneprekenen, så vi delte kveldssuppa sammen.
Etter en god natts søvn, våknet vi nok en gang til skyfri himmel og 25 varmegrader. Vi fikk tips på hytta om en ny T-rute ned til Bogen som startet midt på Blåvatnet og opp mellom Niingen og Rongdalsfjellet. Den skulle være fin og rimelig kort ble vi fortalt. Stien var godt rødmerket og turen var helt magnifik og tatt rett ut fra folkeeventyrene og norgesreklamen, helt til vi hadde badet ferdig ved Åsslettvatnet. Derfra stupte stien ned mellom berg og kratt flere hundre høydemeter rett ned til Rongdalsvatnet. Det kan nok være korteste tur, men absolutt ikke noe å anbefale for gamle eller unge folk for den saks skyld.
Men 6-7 timer etter start ved Blåvatnhytta sto vi faktisk like hele nede ved parkeringsplassen i Bogen. Riktignok arveløse - men i live :-).
PS! Dersom jeg skal driste meg til en anbefalt tur til Litletind og Skittendalstind ville jeg startet ved Lakså/Dragvika noen km før Bogen (vestfra) og kjørt opp tili der stien mot Litletind/Stortind starter. Så tatt Litletind først, så rundet Rongdalsfjellet og ned mot Blåvatnet - overnattet på Blåvatnhytta og tatt Skittendalstind fra øst. Så får du velge om du tar ruta ned igjen til Lakså/Dragvika eller tar en fin runde (gjerne oppom haifinnetoppen Niingen) via Niingshytta og ned rørgata. Eventuelt også rett ned fra Domingen til rørgata om du vil kjappest mulig ned.
BILDER FRA TUREN:
