TURRAPPORT:
Knalltopp men altfor varmt!
Publisert 28.06.2013 kl 01:39 av mob
oppdatert 28.06.2013 kl 01:54
Etter et møte med kunde på Finnsnes dura vi langt sørover på Senja. Helt ut til Flakstadvåg. Her passa vi på anledningen til å booke oss inn på ei fin campinghytte i lille idylliske Flakstadvåg først. Fikk også sikra oss et par kalde øl hos Landhandleren for å nyte toppseieren senere på kvelden.
Fra Flakstadvåg kunne vi se toppen og hele ruta. Fikk tips om å parkere rett ved tunnellen og bare dure rett opp på ryggen. Stien på andre siden av Kvænan som det står Kvænan på går ikke til høyeste punkt, så bare lurereri for oss wwv-ere altså.
Vi parkerte ved tunnellen og jagde bort de første kleggene, mens vi sikta oss inn på en av gressliene mellom steinura oppover. Ble bratt, varmt og veldig insektsrikt i over 20 varmegrader. Var tydelig at insektene hadde startet sin korte intensive sommer her i nord i dag. Iallfall spant vi opp lia knapt uten en pause for å holde plageåndene (stort sett fluer heldigvis) i vigør.
Vel oppe på ryggen var det bare å nyte en formidabel utsikt mot toppen og pinaklene, samt å se hvor vakker Senja er. Videre bort ryggen sier ruta seg selv. Går litt opp og ned uten vanskelige punkter egentlig før du står ved varden. Plageåndene forsvant heldigvis gradvis bortover eggen.
Ved varden ser man at det blir en luftig og morsom utfordring bort til selve toppen. Øyvind var litt skeptisk, men ble med helt opp til steinen med ambolten som lå som en nedlagt helle på toppen der. Var et par luftige klyvepunkter på veien, men ikke vanskelig i tørt og fint vær. Belønningen var en av Norges fineste utsikter. Så helt til Harstad innerst i Vågsfjorden og Jekkijævelen i nord. Ellers vistes hele Andøya. Satt der i t-skjorta uten et vindpust og bare nøt og spiste matpakka. Vi brukte ca 3 timer opp.
Ned igjen måtte vi dessverre og ved brattbakken ned møtte vi igjen på våre fluekamerater. De fulgte oss hele veien ned som forøvrig tok uendelig lang tid ettersom Øyvind slet med såre føtter nedover. Men ned kom vi til slutt og inn i bilen uten ei eneste flue. Og herregud så god den Mack-ølen var!
Fra Flakstadvåg kunne vi se toppen og hele ruta. Fikk tips om å parkere rett ved tunnellen og bare dure rett opp på ryggen. Stien på andre siden av Kvænan som det står Kvænan på går ikke til høyeste punkt, så bare lurereri for oss wwv-ere altså.
Vi parkerte ved tunnellen og jagde bort de første kleggene, mens vi sikta oss inn på en av gressliene mellom steinura oppover. Ble bratt, varmt og veldig insektsrikt i over 20 varmegrader. Var tydelig at insektene hadde startet sin korte intensive sommer her i nord i dag. Iallfall spant vi opp lia knapt uten en pause for å holde plageåndene (stort sett fluer heldigvis) i vigør.
Vel oppe på ryggen var det bare å nyte en formidabel utsikt mot toppen og pinaklene, samt å se hvor vakker Senja er. Videre bort ryggen sier ruta seg selv. Går litt opp og ned uten vanskelige punkter egentlig før du står ved varden. Plageåndene forsvant heldigvis gradvis bortover eggen.
Ved varden ser man at det blir en luftig og morsom utfordring bort til selve toppen. Øyvind var litt skeptisk, men ble med helt opp til steinen med ambolten som lå som en nedlagt helle på toppen der. Var et par luftige klyvepunkter på veien, men ikke vanskelig i tørt og fint vær. Belønningen var en av Norges fineste utsikter. Så helt til Harstad innerst i Vågsfjorden og Jekkijævelen i nord. Ellers vistes hele Andøya. Satt der i t-skjorta uten et vindpust og bare nøt og spiste matpakka. Vi brukte ca 3 timer opp.
Ned igjen måtte vi dessverre og ved brattbakken ned møtte vi igjen på våre fluekamerater. De fulgte oss hele veien ned som forøvrig tok uendelig lang tid ettersom Øyvind slet med såre føtter nedover. Men ned kom vi til slutt og inn i bilen uten ei eneste flue. Og herregud så god den Mack-ølen var!
BILDER FRA TUREN:
