TURRAPPORT:
Gikk rett på
Publisert 01.06.2013 kl 23:24 av geirh
oppdatert 01.06.2013 kl 23:45
Siden jeg ikke er noen sykkelfantast har jeg leenge lurt på hvordan jeg skulle ta høydepunktet i min arbeidskommune.
Valget falt til slutt på ren fottur, fra Modum-siden. Var litt spent på terrenget, etter å ha lest mye rart fra disse turene.
Parkerte ved Djupengrop og ruslet den stengte veien inn til Svarttjern. Her tok jeg vestsiden av vannet, hvor det går et lite tråkk helt i vannkanten. Der vannet og høyspenten skiller lag valgte jeg å følge høyspenten. Det gikk greit opp, men ned igjen på sydsiden var det både stygt og bratt. Men fant igjen sti etter kort tid, som tok meg til enden av skogsbilveien langs Åsvanna/Nykjua. Så ble det en lett, dog litt kjedelig, vandring langs hele vannets vestside til jeg ankom demningen og snudde over til østsiden av vannet. Brukte vel en time hit.
Uten kart og gps fulgte jeg som mange andre stien oppover i "dalen" som etterhvert blir borte. Da valgte jeg å følge bergveggen, på litt avstand, og etter 10 minutter stiløst finner jeg et sted det går an å klyve greit opp. Det viste seg å være helt perfekt, for vel oppe på høyden her så ser jeg rett bort på målet, på andre siden av en myr med noen små dammer. Og på vei bort til kommunetoppen ser jeg det tjernet som er nevnt av mange, 100 meter til høyre.
Dermed er toppen nådd på 1 1/2 time, og det blir rast og dobling av antall stein på varden. Hvis vær, vind og vandaler holder seg i skinnet så består varden inntil videre av seks steiner !
Det ville vært for kjedelig å gjøre retur samme vei, så jeg gambler på manuell navigering nordover herfra. Kommer opp til stien som leder ned til Bumlebekken, som jeg følger litt nordover. Den blir borte ganske raskt, men med både sola og høyspenten ganske synlig så peiler jeg kursen gjennom lettgått terreng. Går rett på vesle Bumla, men vestover langs den finner jeg igjen stien, og den havner etterhvert på Lunnaas-hytta hvor jeg skriver meg inn. 10 dager siden det var folk innom her.
Men heretter blir det tungt, for nå vil stien helt opp på høyden nord for hytta. Ikke bare det, men den blir borte og. Ny rast høyt over nordenden av Åsvanna, velger å gå videre i høyden og lete etter sti igjen. Finner igjen den opp gjennom et lite skar nordøstlig, og kort tid etterpå kommer den inn på blåløypa mellom Svarttjern og Sandvollen. Følger så denne tilbake til utgangspunktet. Denne delen av turen er ekstremt bløt, ellers var det ikke så verst.
Men det mangler altså skilting inne i jungelen her, og med stier som kommer og går blir navigering viktig. Hadde det ikke vært sikt hadde jeg nok gått en enda tyngre tur tilbake. Den returen jeg gjorde er ikke å anbefale, selv om det er spennende nok. Brukte 2 timer og tre kvarter tilbake...
Valget falt til slutt på ren fottur, fra Modum-siden. Var litt spent på terrenget, etter å ha lest mye rart fra disse turene.
Parkerte ved Djupengrop og ruslet den stengte veien inn til Svarttjern. Her tok jeg vestsiden av vannet, hvor det går et lite tråkk helt i vannkanten. Der vannet og høyspenten skiller lag valgte jeg å følge høyspenten. Det gikk greit opp, men ned igjen på sydsiden var det både stygt og bratt. Men fant igjen sti etter kort tid, som tok meg til enden av skogsbilveien langs Åsvanna/Nykjua. Så ble det en lett, dog litt kjedelig, vandring langs hele vannets vestside til jeg ankom demningen og snudde over til østsiden av vannet. Brukte vel en time hit.
Uten kart og gps fulgte jeg som mange andre stien oppover i "dalen" som etterhvert blir borte. Da valgte jeg å følge bergveggen, på litt avstand, og etter 10 minutter stiløst finner jeg et sted det går an å klyve greit opp. Det viste seg å være helt perfekt, for vel oppe på høyden her så ser jeg rett bort på målet, på andre siden av en myr med noen små dammer. Og på vei bort til kommunetoppen ser jeg det tjernet som er nevnt av mange, 100 meter til høyre.
Dermed er toppen nådd på 1 1/2 time, og det blir rast og dobling av antall stein på varden. Hvis vær, vind og vandaler holder seg i skinnet så består varden inntil videre av seks steiner !
Det ville vært for kjedelig å gjøre retur samme vei, så jeg gambler på manuell navigering nordover herfra. Kommer opp til stien som leder ned til Bumlebekken, som jeg følger litt nordover. Den blir borte ganske raskt, men med både sola og høyspenten ganske synlig så peiler jeg kursen gjennom lettgått terreng. Går rett på vesle Bumla, men vestover langs den finner jeg igjen stien, og den havner etterhvert på Lunnaas-hytta hvor jeg skriver meg inn. 10 dager siden det var folk innom her.
Men heretter blir det tungt, for nå vil stien helt opp på høyden nord for hytta. Ikke bare det, men den blir borte og. Ny rast høyt over nordenden av Åsvanna, velger å gå videre i høyden og lete etter sti igjen. Finner igjen den opp gjennom et lite skar nordøstlig, og kort tid etterpå kommer den inn på blåløypa mellom Svarttjern og Sandvollen. Følger så denne tilbake til utgangspunktet. Denne delen av turen er ekstremt bløt, ellers var det ikke så verst.
Men det mangler altså skilting inne i jungelen her, og med stier som kommer og går blir navigering viktig. Hadde det ikke vært sikt hadde jeg nok gått en enda tyngre tur tilbake. Den returen jeg gjorde er ikke å anbefale, selv om det er spennende nok. Brukte 2 timer og tre kvarter tilbake...
BILDER FRA TUREN:
