TURRAPPORT:
Med mjølkesyre i brattbakken
Publisert 12.06.2012 kl 20:59 av mob
Tidspunkt: 09.06.2012
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Namsos, Nord-Trøndelag
Anders og jeg møttes i Trondheim for å slenge oss opp på noen Trøndelagstopper. Basecamp var naturlig nok en leid Statskog-hytte langt inne i Namdalseids dype skoger. Idyllisk småbruk forresten.
Vi starta dagen med å svinge av veien ved Sjøåsen mot Flatanger. Vi tok da først snille Flatangers Beingårdsheia (egen rapport) før vi dura videre mot denne bratte klumpen.
Vi slet med å finne rette veien opp, men valgte å svinge av til høyre rett før Oksdøla. Vi fant ikke rette traktorsti å starte fra, så endte med å parkere på jordet der høyspentmastene dro rake vegen til topps på vestsida. Tenkte det kunne være lurt å følge de opp om vi ikke så noen stier.
Vi oppdaget fort at det var en uryddig vei, så når vi kom til en åpning i lende så vi at det kunne være en rute i ei glenne gjennom skogen litt til høyre. Det viste seg å være helt rett for der kom vi inn på en merket sti som gikk rake og bratteste veien til topps.
Sabla bratt ble det for en som knapt hadde vært på annet enn skitopper denne våren. Anders spaserte lett til topps - han har jo vært på barmark i Bergen i månedsvis. Undertegnede derimot har jo knapt nok hatt annet enn skistøvler på beina og gikk på en mjølkesyresmell oppover i varmen. Men kom da opp etter flere småpauser. Vel oppe lå Anders og solte seg ved toppen.
Ned igjen nesten samme vei, men fulgte merkingen som gikk nærmere Oksdøla og kom inn på en vei rett over det øverste huset i bygda. Tusla derfra bort til bilen.
Vi starta dagen med å svinge av veien ved Sjøåsen mot Flatanger. Vi tok da først snille Flatangers Beingårdsheia (egen rapport) før vi dura videre mot denne bratte klumpen.
Vi slet med å finne rette veien opp, men valgte å svinge av til høyre rett før Oksdøla. Vi fant ikke rette traktorsti å starte fra, så endte med å parkere på jordet der høyspentmastene dro rake vegen til topps på vestsida. Tenkte det kunne være lurt å følge de opp om vi ikke så noen stier.
Vi oppdaget fort at det var en uryddig vei, så når vi kom til en åpning i lende så vi at det kunne være en rute i ei glenne gjennom skogen litt til høyre. Det viste seg å være helt rett for der kom vi inn på en merket sti som gikk rake og bratteste veien til topps.
Sabla bratt ble det for en som knapt hadde vært på annet enn skitopper denne våren. Anders spaserte lett til topps - han har jo vært på barmark i Bergen i månedsvis. Undertegnede derimot har jo knapt nok hatt annet enn skistøvler på beina og gikk på en mjølkesyresmell oppover i varmen. Men kom da opp etter flere småpauser. Vel oppe lå Anders og solte seg ved toppen.
Ned igjen nesten samme vei, men fulgte merkingen som gikk nærmere Oksdøla og kom inn på en vei rett over det øverste huset i bygda. Tusla derfra bort til bilen.
BILDER FRA TUREN:
