TURRAPPORT:
Toppen var 1. mai og Sauda verdig
Publisert 02.05.2012 kl 20:24 av Anneli
Jeg ble plukket opp på togstasjonen i Stavanger av Tor Tveit, som Snilen og jeg reiste sammen med til Mongolia i fjor. Første utfordring ble overraskende nok å få ut skiene mine, som jeg hadde fått lov til å oppbevare på NSB-kontoret der - for i Stavanger har de ikke lange oppbevaringsbokser. Ikke noe problem, hadde damen sagt da jeg ankom på morgenen, men vikaren som var der på ettermiddagen, hadde altså ikke nøkler! Så måtte vi altså vente på at nøklene skulle komme med første tog fra Sandnes. Vel, Tor er en tålmodig mann...
Så var vi underveis, og første stopp ble Hordatun hotell i Røldal med en fantastisk utsikt over dalen. Jeg ble liggende med gardinene fra hele natten, for utsikten var formidabel. Ingen ting å klage på - bortsett fra en strålende sol fra tidlig morgen :)
Vi vurderte de forskjellige turene vi hadde lest om. Skulle vi ta opp fra Korlevoll eller satse på skiheisen opp for så å ta ned igjen 300 m? Vi hadde ikke tålmodighet til å vente på heisen som startet å kjøre kl 10, så det ble Korlevoll, ca 680 moh og vel 10 km luftlinje til toppen - et godt valg. Masse flotte skiløyper i dette fjellet, og vi fulgte den som gikk over Stølselva, forbi hytta og opp Tjovaminnet - et flott, bratt skar opp til 1000 moh, men så bratt at vi var enige om å følge den noe slakere løypa rundt fjellet ned igjen... Vi fulgte videre en løype som gikk mot Dyreskarheii, men holdt oppe i lia til venstre for toppen og videre mot Dyrskardvatnet nærmest toppen. Fint og rett rutevalg. Ved foten av fjellryggen skjønte vi at det bare var pingler som brukte feller opp, men vi tok dem på likevel. Skjønner at det for kjentfolk er fristende å la være. Det var bratte kneiker de 4 km opp, men også noen flater hvor man ikke fikk noe gratis med feller. Neste gang...
Det var en skidag av de sjeldne - strålende sol, vindstille, lett slushføre og utsikt mot Fonna hele veien opp. Det ble en lang rast på toppen, som helt klart er godt besøkt på dager som denne. Vi pingler, som brukte feller opp, sikset oss også nedover mens vi beundret de tøffe som kjørte rett linje med en liten telemarkssleng innimellom. Tilbake gikk vi i rett linje mot demningen og rant løypene ned på nordsiden og rundt Dyrskarheii. Fint rutevalg ned, men jeg ville ikke tatt den ruta opp. Fikk også dette bekreftet av en eldre dame som tydeligvis var vel bevandret i dette området.
Flott å komme ned igjen til en skikkelig vestlandsfjord med gress og nyutsprunget bjørk som var så grønt at det var vondt å se på, lam i hver en li, fosser og fjell. Kos fra ende til annen. Vi avsluttet turen med en biff i Stavanger før jeg tok nattoget tilbake til Oslo - både svett, solbrent og med et blomstrende munnsår. En helt perfekt dag!!!
Så var vi underveis, og første stopp ble Hordatun hotell i Røldal med en fantastisk utsikt over dalen. Jeg ble liggende med gardinene fra hele natten, for utsikten var formidabel. Ingen ting å klage på - bortsett fra en strålende sol fra tidlig morgen :)
Vi vurderte de forskjellige turene vi hadde lest om. Skulle vi ta opp fra Korlevoll eller satse på skiheisen opp for så å ta ned igjen 300 m? Vi hadde ikke tålmodighet til å vente på heisen som startet å kjøre kl 10, så det ble Korlevoll, ca 680 moh og vel 10 km luftlinje til toppen - et godt valg. Masse flotte skiløyper i dette fjellet, og vi fulgte den som gikk over Stølselva, forbi hytta og opp Tjovaminnet - et flott, bratt skar opp til 1000 moh, men så bratt at vi var enige om å følge den noe slakere løypa rundt fjellet ned igjen... Vi fulgte videre en løype som gikk mot Dyreskarheii, men holdt oppe i lia til venstre for toppen og videre mot Dyrskardvatnet nærmest toppen. Fint og rett rutevalg. Ved foten av fjellryggen skjønte vi at det bare var pingler som brukte feller opp, men vi tok dem på likevel. Skjønner at det for kjentfolk er fristende å la være. Det var bratte kneiker de 4 km opp, men også noen flater hvor man ikke fikk noe gratis med feller. Neste gang...
Det var en skidag av de sjeldne - strålende sol, vindstille, lett slushføre og utsikt mot Fonna hele veien opp. Det ble en lang rast på toppen, som helt klart er godt besøkt på dager som denne. Vi pingler, som brukte feller opp, sikset oss også nedover mens vi beundret de tøffe som kjørte rett linje med en liten telemarkssleng innimellom. Tilbake gikk vi i rett linje mot demningen og rant løypene ned på nordsiden og rundt Dyrskarheii. Fint rutevalg ned, men jeg ville ikke tatt den ruta opp. Fikk også dette bekreftet av en eldre dame som tydeligvis var vel bevandret i dette området.
Flott å komme ned igjen til en skikkelig vestlandsfjord med gress og nyutsprunget bjørk som var så grønt at det var vondt å se på, lam i hver en li, fosser og fjell. Kos fra ende til annen. Vi avsluttet turen med en biff i Stavanger før jeg tok nattoget tilbake til Oslo - både svett, solbrent og med et blomstrende munnsår. En helt perfekt dag!!!
BILDER FRA TUREN:
