TURRAPPORT:
Vågakallen i perfekt vær.
Publisert 21.01.2012 kl 11:44 av Inger Lise
Tidspunkt: 26.08.2010
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Vågan, Nordland
Med på turen: Inger Lise
En vakker dag i Lofoten.
Parkerte på p-plass ved Djupfjorden og gikk nord for fyllingen og over veien til den godt brukte stien som bukter seg langs nordsiden av fjorden. Passerer etterhvert gjennom et område med storur og skog, mens en gradvis vinner høyde og blir belønnet med fantastisk utsikt rundt Moan. Gjennom Durmålsdalen snirkler stien seg mellom ur og grønne renner. Oppe i skaret mellom Kvanndalstinden (818) og en lavere fortopp(713) til Vågakallen får man en spektakulær utsikt med Migandbassenget mot sør og Vågakallen-massivet med hovedtoppen rett øst.
Herfra litt opp og ned- mens en traverserer flanken i retning selve foten.
Videre opp gjennom ei delvis fuktig renne fylt med jord og løs grus, men etter mye trafikk her er det ganske ryddig. Så fra det ene naturlige rennesystemet etter det andre.
Underveis var det en del snakk om det luftige "Hustaket" å nå var vi kommet dit.
Ja, det er luftig og langt ned. I utgangspunktet er det en helt grei svatravers i tørt vær. Vi ruslet helt greit over det tørre fjellet.
Noen vil nok ha et tau her eller man kan klive ned og passere under Hustaket i fuktig vær.
Herfra går det nå bare oppover i sprekker og renner. Det er delvis vardet, men det er greit å bite seg merke i hvor en kommer opp.
Etterhvert kunne alle krabbe over kanten med hele Vestfjorden og Henningsvær under oss.
Vi tok en laaang pause i det flotte været. Retur samme vei med mye latter.
Takk til Kirsten Bolle og hennes glade turlag som lot meg få bli med på denne råe toppen i Lofoten
Parkerte på p-plass ved Djupfjorden og gikk nord for fyllingen og over veien til den godt brukte stien som bukter seg langs nordsiden av fjorden. Passerer etterhvert gjennom et område med storur og skog, mens en gradvis vinner høyde og blir belønnet med fantastisk utsikt rundt Moan. Gjennom Durmålsdalen snirkler stien seg mellom ur og grønne renner. Oppe i skaret mellom Kvanndalstinden (818) og en lavere fortopp(713) til Vågakallen får man en spektakulær utsikt med Migandbassenget mot sør og Vågakallen-massivet med hovedtoppen rett øst.
Herfra litt opp og ned- mens en traverserer flanken i retning selve foten.
Videre opp gjennom ei delvis fuktig renne fylt med jord og løs grus, men etter mye trafikk her er det ganske ryddig. Så fra det ene naturlige rennesystemet etter det andre.
Underveis var det en del snakk om det luftige "Hustaket" å nå var vi kommet dit.
Ja, det er luftig og langt ned. I utgangspunktet er det en helt grei svatravers i tørt vær. Vi ruslet helt greit over det tørre fjellet.
Noen vil nok ha et tau her eller man kan klive ned og passere under Hustaket i fuktig vær.
Herfra går det nå bare oppover i sprekker og renner. Det er delvis vardet, men det er greit å bite seg merke i hvor en kommer opp.
Etterhvert kunne alle krabbe over kanten med hele Vestfjorden og Henningsvær under oss.
Vi tok en laaang pause i det flotte været. Retur samme vei med mye latter.
Takk til Kirsten Bolle og hennes glade turlag som lot meg få bli med på denne råe toppen i Lofoten
BILDER FRA TUREN:
