TURRAPPORT:
Fottur 4. juledag
Publisert 28.12.2011 kl 23:53 av maritv
Tidspunkt: Desember 2011
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Nesodden, Akershus
Med på turen: maritv
28.12.11.
Det er 4. juledag, det er 8 varmegrader, det er ikke noe snø og det er regn og tåke. Det nærmer seg solnedgang bak tett tåke og regn og hva får man lyst til da? Jo, en kommunetopp. naturlig nok.
Bakken 59 og jeg ankom parkeringsplassen på Alværn skole ca 15:30 og traff heldig nok en spreking som pekte ut retningen for oss. Vi iførte oss fjellstøvler og en elendig hodelykt og la i veg oppover veien mot To gård. Dette gikk greit, vi så veidelet også ganske enkelt og kom inn på en blåmerket sti som vi fulgte oppover i duggregn mot et myrområde. Da var det blitt helt mørkt og det var vanskelig å se blåmerkene og stien. Hodelykta var ubrukelig, men hva gjør dette i disse mobiltelefonlommelykttider. Vi tok fram våre tekniske duppeditter og lyste oss fram i litt ulendt terreng, hvor isen på stien var den største utfordringen i tillegg til mørket. Heldigvis lyste det rødt fra masta på toppen av toppen, så vi forsto godt når vi var oppe. Her så vi ingen ting både pga av mørket og tåka, men vi klarte det og følte at vi hadde gjennomført en skikkelig alternativ romjulstur. Returen var både mørkere og greiere og vi kunne relativt enkelt konstatere at vi klarte å returnere til parkeringsplassen med slitne telefoner og hele kroppsdeler. En frist og oppkvikkende høsttur, midt på vintern. Ikke dårlig.
Det er 4. juledag, det er 8 varmegrader, det er ikke noe snø og det er regn og tåke. Det nærmer seg solnedgang bak tett tåke og regn og hva får man lyst til da? Jo, en kommunetopp. naturlig nok.
Bakken 59 og jeg ankom parkeringsplassen på Alværn skole ca 15:30 og traff heldig nok en spreking som pekte ut retningen for oss. Vi iførte oss fjellstøvler og en elendig hodelykt og la i veg oppover veien mot To gård. Dette gikk greit, vi så veidelet også ganske enkelt og kom inn på en blåmerket sti som vi fulgte oppover i duggregn mot et myrområde. Da var det blitt helt mørkt og det var vanskelig å se blåmerkene og stien. Hodelykta var ubrukelig, men hva gjør dette i disse mobiltelefonlommelykttider. Vi tok fram våre tekniske duppeditter og lyste oss fram i litt ulendt terreng, hvor isen på stien var den største utfordringen i tillegg til mørket. Heldigvis lyste det rødt fra masta på toppen av toppen, så vi forsto godt når vi var oppe. Her så vi ingen ting både pga av mørket og tåka, men vi klarte det og følte at vi hadde gjennomført en skikkelig alternativ romjulstur. Returen var både mørkere og greiere og vi kunne relativt enkelt konstatere at vi klarte å returnere til parkeringsplassen med slitne telefoner og hele kroppsdeler. En frist og oppkvikkende høsttur, midt på vintern. Ikke dårlig.
BILDER FRA TUREN:
