TURRAPPORT:
"Hviledag" på Vestlandet
Publisert 30.07.2011 kl 22:37 av Ole-Petter
Tidspunkt: Juli 2011
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Fjaler, Sogn og Fjordane
Med på turen: Ole-Petter
Trengte en rolig dag etter flere harde turer for beina:
Fredag 29.juli: Fulgte tips fra andre om bomveien fra E39 og inn Stordalen, der jeg parkerte like utenfor grinda 200 m før setra. Gps: 32 V 325521 6799648 på 415 moh. Fulgte grei sti i sørvestlig retning. Etter 1,5 km på denne stien, ble den gradvis helt borte, og jeg skrådde ergerlig rett mot toppen. Men etter 20-30 m dukket en grei sti opp igjen?! Altså en parallell blindvei jeg hadde havnet på. Siden gikk det greit innover dalen, sammen med ivrige klegg her og der, som gjerne ville hilse på meg i solskinnet.
Møtte på en mor og datter som hadde jaget ut sauene for tredje gang på kort tid, og som ikke forsto hva som gikk av dyra denne sommeren. ”Han pappa seier at det blir slaktebilen, om dei kjem att no,” forklarte en opprørt datter meg på herlig sognedialekt.
Etter hvert forsvant krattet rundt meg, og etter en times tid, på 660 moh, gjorde jeg en gradvis stor u-sving, til jeg på 760 moh gikk mot nord, og seinere rett vest til toppen.
Enkel varde, og lite å skrive brev hjem om, så jeg ruslet ganske snart "hjemover" i godværet. Jeg gikk nå rett øst, fulgte en bekk ned til stien, og fulgte denne så greit hele veien tilbake. Hvor jeg hadde gått feil fant jeg aldri ut av.
2,5 timer på tur.
Fredag 29.juli: Fulgte tips fra andre om bomveien fra E39 og inn Stordalen, der jeg parkerte like utenfor grinda 200 m før setra. Gps: 32 V 325521 6799648 på 415 moh. Fulgte grei sti i sørvestlig retning. Etter 1,5 km på denne stien, ble den gradvis helt borte, og jeg skrådde ergerlig rett mot toppen. Men etter 20-30 m dukket en grei sti opp igjen?! Altså en parallell blindvei jeg hadde havnet på. Siden gikk det greit innover dalen, sammen med ivrige klegg her og der, som gjerne ville hilse på meg i solskinnet.
Møtte på en mor og datter som hadde jaget ut sauene for tredje gang på kort tid, og som ikke forsto hva som gikk av dyra denne sommeren. ”Han pappa seier at det blir slaktebilen, om dei kjem att no,” forklarte en opprørt datter meg på herlig sognedialekt.
Etter hvert forsvant krattet rundt meg, og etter en times tid, på 660 moh, gjorde jeg en gradvis stor u-sving, til jeg på 760 moh gikk mot nord, og seinere rett vest til toppen.
Enkel varde, og lite å skrive brev hjem om, så jeg ruslet ganske snart "hjemover" i godværet. Jeg gikk nå rett øst, fulgte en bekk ned til stien, og fulgte denne så greit hele veien tilbake. Hvor jeg hadde gått feil fant jeg aldri ut av.
2,5 timer på tur.
BILDER FRA TUREN:
