World Wide Vikings - Turrapport

Kjørte til Espelid, og så en elg i skogkanten. Da jeg så veien videre trodde jeg ikke den var egnet til å kjøre bil på. I det jeg begynner å ta fram sykkelen, suser en bil forbi og opp veien, og jeg kommer på bedre tanker, hiver meg i bilen, og følger etter. Rett rundt svingen er det bom og avgift; 50 kroner – en imponerende pris for en vei av såpass dårlig standard! Jeg betalte, og tenkte at disse pengene trenger de nok, og det er sikkert en hjelp om de får lås på kassa…
Snart ble jeg tatt igjen av 2 jeeper; det var da voldsomt til trafikk innover her! Skjer det noe, mon tro? Da jeg kom fram til Koland – et forfallent gårdsbruk, slo jeg teltet opp på gårdstunet der, og tok kvelden.

Neste dag var jeg ganske tidlig på’n, og ruslet ned til Gyvatn, og fant raskt et greit tråkk langs strandkanten her. I blant var det lettere å gå langs stranda. Passerte Fiskebekken og litt seinere en bekk til, før jeg skrådde bratt opp i lia – ingen sti her. Etter litt baksing var jeg oppe på Sindrebuknuten, og kunne følge Buheia innover. Så toppen tydelig, men småputter, einekratt og bratte skrenter gjorde veien lengre. Litt artig klyving på slutten opp til toppunktet. Pen utsikt her oppe.

Jeg hadde lite å tape på å prøve en annen vei ned, og gikk rett nordover og bratt ned til vannet, traff på tråkket/stien her, og fulgte den hele veien tilbake til Koland igjen. Tror nesten jeg vil anbefale andre å gå opp denne veien. Altså: Langs vannet på sørsiden helt til du er nøyaktig nord for Midtstrandknuten, og så gå direkte opp lia.

Drøyt 2 timer på tur.
Ellers oppdaga jeg i ettertid at dette var et mini-jubileum: Min 150ende kommunetopp! Kan nok ikke lenger nekte for at jeg er en samler da!