TURRAPPORT:
Gikk meg inn i feriemodus
Publisert 27.06.2011 kl 18:15 av Ole-Petter
Tidspunkt: Juni 2011
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Bygland, Aust-Agder
Med på turen: Ole-Petter
21.juni:
Nå skulle virkelig vandre meg inn i sommerferiemodus! For meg var dette egentlig en slags rekreerende traske-i-søla-topp, men flott vær gjorde turen til et overraskende fint minne. Fin p-plass ved veien, og greit ned til Øyuvsbu, og så langdrygt innover langs en heller sporadisk og falmende merket turiststi mot Gaukhei, mener jeg. Sauetråkkene er mange – toppen kunne like gjerne treffende bli omdøpt til Saueheii, og disse falske sporene leder deg fort på avveier. Selvsagt fikk jeg min dose feilnavigering – og det med gps i ryggsekken! Nå måtte den fram, slik at jeg fikk orientert meg. Det hele kostet meg en solid omvei på over 2 km, men det gjorde egentlig lite; jeg koste meg på tur.
Det våteste partiet er langs østsiden av Øyuvsvatnet, mener jeg – og selv om det aldri i evighet blir en tur til innover her, ville jeg i så fall faktisk seriøst vurdert heller å gå over topp 1070, enn å skli rundt i søla lenger nede i lia.
Stavene var til utmerket hjelp ved de mange og lange tigersprangene jeg måtte utføre underveis over sølete partier og bekker. I blant synker de dypt ned og blir sittende igjen i gjørma, og da gjelder det ikke å miste balansen og ta et steg tilbake igjen… Men fjellstøvlene besto testen, de, og jeg ble aldri våt på beina.
På returen valgte jeg stien om Hallvorstjørni, og opplevde denne som tørrere enn den som går nedom Sandvatnet.
7 timer på tur, med to deilige avkjølende stopp med beina i vannet underveis. Utrolig hva slikt gjør med begynnende såre føtter.
Nå skulle virkelig vandre meg inn i sommerferiemodus! For meg var dette egentlig en slags rekreerende traske-i-søla-topp, men flott vær gjorde turen til et overraskende fint minne. Fin p-plass ved veien, og greit ned til Øyuvsbu, og så langdrygt innover langs en heller sporadisk og falmende merket turiststi mot Gaukhei, mener jeg. Sauetråkkene er mange – toppen kunne like gjerne treffende bli omdøpt til Saueheii, og disse falske sporene leder deg fort på avveier. Selvsagt fikk jeg min dose feilnavigering – og det med gps i ryggsekken! Nå måtte den fram, slik at jeg fikk orientert meg. Det hele kostet meg en solid omvei på over 2 km, men det gjorde egentlig lite; jeg koste meg på tur.
Det våteste partiet er langs østsiden av Øyuvsvatnet, mener jeg – og selv om det aldri i evighet blir en tur til innover her, ville jeg i så fall faktisk seriøst vurdert heller å gå over topp 1070, enn å skli rundt i søla lenger nede i lia.
Stavene var til utmerket hjelp ved de mange og lange tigersprangene jeg måtte utføre underveis over sølete partier og bekker. I blant synker de dypt ned og blir sittende igjen i gjørma, og da gjelder det ikke å miste balansen og ta et steg tilbake igjen… Men fjellstøvlene besto testen, de, og jeg ble aldri våt på beina.
På returen valgte jeg stien om Hallvorstjørni, og opplevde denne som tørrere enn den som går nedom Sandvatnet.
7 timer på tur, med to deilige avkjølende stopp med beina i vannet underveis. Utrolig hva slikt gjør med begynnende såre føtter.
BILDER FRA TUREN:
