TURRAPPORT:
Vårskitur fra Krossbu
Publisert 10.05.2011 kl 23:00 av Gudmund
Som så ofte før var ambisjonene litt større enn evnene, men det ble uansett en veldig flott og lærerik tur.
Vi startet på Krossbu om morgenen i glitrende sol og gikk opp til salen mellom Veslfjelltinden og Hurrbreatinden der vi tok en liten rast og en matbit. Sola forsvann mens vi satt her, og det begynte å blåse litt surt, men det var foreløpig ikke noe problem å fortsette. Sekkene ble satt igjenn her siden vi hadde tenkt oss tur retur Loftet. Enkleste veg ble valgt over Veslfjelltinden, så den fikk vi nesten besøkt to ganger denne dagen, selv om vi bare var innom topp varden på returen. Ryggen ned mot salen sør for Loftet var akkurat så bratt at jeg klarte å karre meg ned med skia på beina. Hadde det vært litt brattere måtte jeg snudd for å hente stegjern og øks i sekken, ikke altid så lurt å legge igjen sekken for å spare tid.
Opp til Loftet og tilbake til sekkene via varden på Veslfjelltinden gikk alt fort og greit. Etter et nytt måltid gikk turen videre sørover til Hurrbreatinden. Nå begynte det å blåse mer, og sikten ble også mye dårligere på grunn av et lett snøfall. Det blåste fra nord, og vinden dro med seg en del snø som virvlet rundt i turbulensen sør for ryggen vi skulle følge videre mot Skagsnebb. Vinden kom og gikk litt, så vi fortsatte selv om sikten var ganske redusert i kastene. Etter å ha passert Bakerste Skagsnebb, er det enklest å slippe seg et godt stykke ned i sørsida av ryggen for å unngå en bratt hammer. Det er også mulig å rapellere ned her, men vi tenkte det kunne være lurt å rekognosere denne vegen uansett, for å spare tid på returen. Planen var fortsatt å returnere samme veg, for deretter å ta ryggen sør og østover mot Storbreahøe.
Nedover rennene på sørsiden av Bakerste Skagsnebb, ble vi var at det hadde samlet seg mer og mer fokksnø jo lenger ned vi kom. Faren for skred begynte å gjøre seg gjeldende, og vi lagde oss noen små "snøprofiler" langs veien for å kjenne litt på snøen. Dette tok selvfølgelig en del tid, og til slutt ble vi enige om å ta frem tauet og sikre over noen snørenner før vi kom oss opp på selve ryggen igjenn. DET var en god vurdering. Jeg sikret mens min følgesvenn gikk ut i renna. Renna var ikke stor, men etter noen meter løsnet løssnøen og dro ham over ende. Han pendlet rolig og fint inn under meg, hengende i tauet. Han kunne nå reise seg opp og krysse renna som nå var uten løssnø. Herfra var det bare å følge ryggen bort til Skagsnebb. Luftig og fin rygg.
Oppe på toppen innså vi at vi hadde brukt for lang tid til å rekke flere topper denne dagen, og slapp oss derfor ned på nordsiden av ryggen og ned på Hurrbrean. Derfra var det raskeste veg tilbake til Krossbu for afterski med selveste Kjell Ivar Knutsen. En gammel nestor innen norsk fjellsport som vi var så heldige å tilbringe deler av kvelden sammen med. Ingen av oss kjente ham fra før, men han kunne gi oss mange turtips og masse inspirasjon til senere turer.
Vi startet på Krossbu om morgenen i glitrende sol og gikk opp til salen mellom Veslfjelltinden og Hurrbreatinden der vi tok en liten rast og en matbit. Sola forsvann mens vi satt her, og det begynte å blåse litt surt, men det var foreløpig ikke noe problem å fortsette. Sekkene ble satt igjenn her siden vi hadde tenkt oss tur retur Loftet. Enkleste veg ble valgt over Veslfjelltinden, så den fikk vi nesten besøkt to ganger denne dagen, selv om vi bare var innom topp varden på returen. Ryggen ned mot salen sør for Loftet var akkurat så bratt at jeg klarte å karre meg ned med skia på beina. Hadde det vært litt brattere måtte jeg snudd for å hente stegjern og øks i sekken, ikke altid så lurt å legge igjen sekken for å spare tid.
Opp til Loftet og tilbake til sekkene via varden på Veslfjelltinden gikk alt fort og greit. Etter et nytt måltid gikk turen videre sørover til Hurrbreatinden. Nå begynte det å blåse mer, og sikten ble også mye dårligere på grunn av et lett snøfall. Det blåste fra nord, og vinden dro med seg en del snø som virvlet rundt i turbulensen sør for ryggen vi skulle følge videre mot Skagsnebb. Vinden kom og gikk litt, så vi fortsatte selv om sikten var ganske redusert i kastene. Etter å ha passert Bakerste Skagsnebb, er det enklest å slippe seg et godt stykke ned i sørsida av ryggen for å unngå en bratt hammer. Det er også mulig å rapellere ned her, men vi tenkte det kunne være lurt å rekognosere denne vegen uansett, for å spare tid på returen. Planen var fortsatt å returnere samme veg, for deretter å ta ryggen sør og østover mot Storbreahøe.
Nedover rennene på sørsiden av Bakerste Skagsnebb, ble vi var at det hadde samlet seg mer og mer fokksnø jo lenger ned vi kom. Faren for skred begynte å gjøre seg gjeldende, og vi lagde oss noen små "snøprofiler" langs veien for å kjenne litt på snøen. Dette tok selvfølgelig en del tid, og til slutt ble vi enige om å ta frem tauet og sikre over noen snørenner før vi kom oss opp på selve ryggen igjenn. DET var en god vurdering. Jeg sikret mens min følgesvenn gikk ut i renna. Renna var ikke stor, men etter noen meter løsnet løssnøen og dro ham over ende. Han pendlet rolig og fint inn under meg, hengende i tauet. Han kunne nå reise seg opp og krysse renna som nå var uten løssnø. Herfra var det bare å følge ryggen bort til Skagsnebb. Luftig og fin rygg.
Oppe på toppen innså vi at vi hadde brukt for lang tid til å rekke flere topper denne dagen, og slapp oss derfor ned på nordsiden av ryggen og ned på Hurrbrean. Derfra var det raskeste veg tilbake til Krossbu for afterski med selveste Kjell Ivar Knutsen. En gammel nestor innen norsk fjellsport som vi var så heldige å tilbringe deler av kvelden sammen med. Ingen av oss kjente ham fra før, men han kunne gi oss mange turtips og masse inspirasjon til senere turer.
BILDER FRA TUREN:
