TURRAPPORT:
Artig klyving om man går videre
Publisert 17.10.2010 kl 19:07 av Ole-Petter
Tidspunkt: Oktober 2010
Topper besteget på turen: UZJglwlz 1m i Haram, Møre og Romsdal
Med på turen: Ole-Petter
8.okt: Grei p-plass ved hovedveien her, gps 32 V 384336 6939757 på 215 meters høyde. Letteste veien opp følger ikke (!) helt stien inntegnet på kartet (gjelder nedre del), men går først på fin skogsvei 500 meter nesten rett vestover – men ganske bratt oppover hele tiden.
På rundt 310 meters høyde, ved gps 32 V 383779 6939938 tar man brått av til høyre, og holder nordøstover og oppover bare 150 meter. Ved 32 V 383906 6940029 tar en av til venstre på sti, som først går noen meter vestover, før det går rett oppover (mot nord). Etter 420 m krysses stien inntegnet på kartet, men man fortsetter fortsatt nordover 170 meter, før man svinger til venstre (vestover) og kommer snart inn på stien inntegnet på kartet, som følger den brede sørryggen til topps. Ved å følge stien hele tiden videre, slipper man ganske billig unna områder med mye ur og stein, selv om det nok blir litt lengre å gå.
Snaut 2 t tok det meg opp, og utsikten var upåklagelig i godværet. Flere av de tidligere dagers kommunetopper var lette å identifisere, og jeg skrev meg inn i boka i kassa – en mye besøkt topp, så det ut til. Mest interessant var likevel toppen som lå like i nord, den egentlige toppen i området (var høyest, 1069 m). Denne ligger utenfor Haram kommune, men var jammen verdt et besøk. De lokale jeg møtte på seinere kalte denne Skjerdingen.
Jeg gikk først ned i et bratt skar (gps 32 V 383598 6942611 på 1014 m) – artig og svært bratt sti ned hit. En liten slags pinakkel var i skaret her, men den virket utfordrende å komme opp på. Heldigvis kunne den omgås – stien gikk på venstre side (vestsida).
Jeg var nå faktisk litt spent på stien videre, for nå ble det bratt klyving. Det løste seg greit opp, og en artig steinformasjon rammet inn utsikten til Molde by – et flott bilde ble det! Her satte jeg igjen stavene, for nå kom den bratteste klyvinga på turen, kanskje i grenseland opp mot grad 2 et punkt? På tørt fjell var det bare moro, og så lett bort til toppvarden, som var en steinhaug bygget som et le mot vinden. 1069 moh. En halv time hadde det tatt meg fra Blåskjerdingen og hit.
Samme vei tilbake, men nå kløv jeg mer på den utsatte og skarpe eggen, der jeg kunne. Dette blir nok siste klyvingen på tørt fjell i år, tenkte jeg ved meg selv. Hele besøket ut til Skjerdingen (1069) tok om lag en time.
Så var det bare å kjøre på ned til bilen, for jeg skulle rekke flere topper i dag (bl.a Frostatinden i Skodje, like i nærheten. 1t ned til bilen igjen, og totalt 4t på tur.
På rundt 310 meters høyde, ved gps 32 V 383779 6939938 tar man brått av til høyre, og holder nordøstover og oppover bare 150 meter. Ved 32 V 383906 6940029 tar en av til venstre på sti, som først går noen meter vestover, før det går rett oppover (mot nord). Etter 420 m krysses stien inntegnet på kartet, men man fortsetter fortsatt nordover 170 meter, før man svinger til venstre (vestover) og kommer snart inn på stien inntegnet på kartet, som følger den brede sørryggen til topps. Ved å følge stien hele tiden videre, slipper man ganske billig unna områder med mye ur og stein, selv om det nok blir litt lengre å gå.
Snaut 2 t tok det meg opp, og utsikten var upåklagelig i godværet. Flere av de tidligere dagers kommunetopper var lette å identifisere, og jeg skrev meg inn i boka i kassa – en mye besøkt topp, så det ut til. Mest interessant var likevel toppen som lå like i nord, den egentlige toppen i området (var høyest, 1069 m). Denne ligger utenfor Haram kommune, men var jammen verdt et besøk. De lokale jeg møtte på seinere kalte denne Skjerdingen.
Jeg gikk først ned i et bratt skar (gps 32 V 383598 6942611 på 1014 m) – artig og svært bratt sti ned hit. En liten slags pinakkel var i skaret her, men den virket utfordrende å komme opp på. Heldigvis kunne den omgås – stien gikk på venstre side (vestsida).
Jeg var nå faktisk litt spent på stien videre, for nå ble det bratt klyving. Det løste seg greit opp, og en artig steinformasjon rammet inn utsikten til Molde by – et flott bilde ble det! Her satte jeg igjen stavene, for nå kom den bratteste klyvinga på turen, kanskje i grenseland opp mot grad 2 et punkt? På tørt fjell var det bare moro, og så lett bort til toppvarden, som var en steinhaug bygget som et le mot vinden. 1069 moh. En halv time hadde det tatt meg fra Blåskjerdingen og hit.
Samme vei tilbake, men nå kløv jeg mer på den utsatte og skarpe eggen, der jeg kunne. Dette blir nok siste klyvingen på tørt fjell i år, tenkte jeg ved meg selv. Hele besøket ut til Skjerdingen (1069) tok om lag en time.
Så var det bare å kjøre på ned til bilen, for jeg skulle rekke flere topper i dag (bl.a Frostatinden i Skodje, like i nærheten. 1t ned til bilen igjen, og totalt 4t på tur.
BILDER FRA TUREN:
