World Wide Vikings - Turrapport

Bernhard og jeg hadde tinget oss tur med fører fra Norgesguidene allerede i juni, og etterhvert som datoen nærmet seg, ble vi mer og mer bekymret med hensyn til været. På tur fra Oslo pøste det ned, og det var ikke langt fra vannplaning, men metrologene syntes å være enige om at det store høytrykket nærmet seg kysten, så det var bare å rulle i vei.

Lite søvn å få på et 4-mannsrom her - noen kommer sent, noen er dårlige i magen, og noen skal tidlig opp. Bernhard og jeg stilte til frokost 04.30 og ble raskt trommet av gårde av føreren vår, som ville av gårde før rushet. Kl 05.00 var vi i gang. Lite å se så tidlig på morgenen, men lyset kom gradvis - og for noen fjell! Det gikk temmelig raskt oppover dalen,over breen med stegjern og opp til hytta på Bandet. Opp hit hadde det gått i godt tempo, men dårlig nattesøvn og litt for lite mat begynte å merkes. Fortsatt litt fuktig etter gårsdagens nedbør, men det tørket fort. Det kjentes godt å komme i gang med den virkelige klatringen, selv om føreren mente at dette egentlig ikke var noen klatretopp... Godt mulig, men for to som bare hadde klatret innendørs, kjentes det ut som mer klatring enn noe vi hadde gjort før, og ingen av oss hadde videre lyst til å miste grepet og bli hengende i tauet, for her var det virkelig luftig :) Føreren, som hadde håpet å være på toppen kl 10, var nok noe skuffet over tempoet fra Bandet og opp, men vi, førstebestigere, var strålende fornøyde over å være opp 11.30 - 6,5 timer etter start. Været var supert - sol og vindstille - hele veien opp, men akkurat rundt toppen la det seg en flott liten sky. Det la så absolutt ingen demper på gleden, og den storslagne naturen fikk vi jo nyte til gagns mens vi ventet på å rappellene. Til min overraskelse var det den biten av turen som gav meg mest sommerfugler i magen. "Ja, ja. Du får si adjø til din mor. Dere fikk i hvert fall 18 år sammen," var de trøstende ordene fra vår helt for dagen. Mange taulag på vei oppover i det fine været, og det ble noe konsentret gåing for å ikke løse ut steiner.

Resten av turen gikk i hopp og sprett nedover. dvs. så langt ømme tær og slitne lår maktet slikt. Helt utrolig deilig å sitte på trappa på Turtagrø med en kald pils, lufte tærne, se på toppen og småprate om dagens tur og livet generelt - 12 timer etter start - og enda rekke en hvil før middag. Takker Anders og Bernhard for en uforglemmelig dag!