|
|
 |
| |  | UZJglwlz
1 m
p.f. 1 m |  |
| | Fottur, skitur, stegjern og rappell - 5.juni
(Skrevet av Ole-Petter 09.06.2010)
Tur foretatt: Juni 2010.
Noen ord fra drømmehelga i starten av juni:
Overnatta i telt like ved Tindeveien, som de profilerer veien med mellom Turtagrø og Øvre Årdal. Sein start (kl 9), men vi hadde god tid siden egentlig bare Midtre Ringstind sto på programmet. Vi hadde med tau og litt sikringutstyr også, i tilfelle problemer.
Med skia på sekken til fots innover i Ringsdalen, der vi møtte på snø etter ca 1 time. I sikk sakk mellom steiner, men etter hvert sammenhengende store flater. Vi fortsatte forbi det vi antar er normalveien opp, og inn til en bratt utløper av breen innerst i botnen. Her var det tydelig tråkk, og hardt, så stegjern og isøks var nyttig. Vi følte ikke behov for tau, men det gjorde en av de tre bergenserne som kom etter oss, og fikk fine opptråkka spor. På toppen av renna opp mot høyre, siden det var loddrett brefall til venstre. Da kom vi opp på breen på dette gps-punktet: 32 V 437206 6813290 på 1500 m – kan jo være kjekt å ha for andre også.
Videre fulgte vi breen i nedkant nord for dagens mål, og kom så opp i skaret på drøyt 1700 m vest for Midtre Ringstind. Det lokket og dro opp mot Ringstind også, men der hadde vi vært før. 4 timer hadde vi brukt nå – neppe noen racertid akkurat. Vi spiste i godværet, og satte igjen ski, sekker og sikringsutstyr, da veien opp så ganske grei ut.
Det var ganske grei klyving opp, men vi kom nok bort i et punkt av grad 2, siden vi unngikk de harde snøfeltene og rennene som fortsatt lå her så tidlig på året. Skiskoa var dårlige å klatre med, så vi ville prøve snøen ned igjen.
Herlig utsikt på toppen, og jeg rekognoserte litt mot øst. Vi klarte ikke å finne hvor eggen går ned på østsida av Midtre Ringstind, noe som ”bare skal være grad 2” – det virket atskillig verre ovenfra, kanskje pga snøfonna vi stod på?
Vi fulgte snøen ned igjen, men det var litt i bratteste laget uten stegjern syntes vi. Far trampet gode hælspor til sønnen som kom bak, kan du si. Lenger nede var snøen ypperlig for enkel glissade, før det selvsagt ble råttent på enkelte steder. Nesten uhell her: Jeg tråkket i gjennom i fart og fikk leggen kilt mellom to steiner, og holdt på å ramle framover – det kunne blitt storknekk! Slapp unna med skrubbsår heldigvis.
Nede ved skiene rundet vi toppen igjen på nordsida, høyere opp denne gangen, og med vel kraftig helling på breen, syntes vi – faktisk så bratt og hardt at vi ikke våget å snu, men snart flatet det ut, og vi svingte opp i skaret mellom Midtre og Østre for å rekognosere. Vi gikk uten tau på breen – men altså på ski hele tiden, og følte oss ganske trygge da. Det skal mer til med gjennomslag på ski enn til fots.
På bandet syntes jeg fortsatt at østeggen opp til Midtre virket tøffere enn grad 2, men synet kan jo bedra? Seinere på sommeren er det jo også langt mindre snø. Vi kikket litt opp mot Østre også, men tomme for drikke og mat, følte vi for retur. Vi utnyttet høyden og tok en stor sving til høyre på breen nedover, og kom ned på ryggen der normalveien kommer opp. Denne bratte snøflanken var helt i oppløsning nå, og da vi fant et slyngebånd for rappellfeste var valget enkelt. Gps for dette punktet: 32 V 437175 6813811 på 1532 m. Kjekt å ha?
Det var første gang vi rappellerte med ski på sekken – og moro å få litt luft under vingene igjen. Nede på snøen var det pill råttent nå, og om å gjøre å få på seg skia så fort som mulig. Og når snøen seinere tok slutt var det egentlig bare deilig å gå litt på bar mark også tilbake til veien. 10 timers variert kosetur!
Tilbake til UZJglwlz | |
| | |
|
