13.5.09: Vi visste lite, men håpet på at været skulle bli bedre denne dagen. Det skulle bli en lang dags øvelse i praktisk bruk av GPS... Vi våknet tidlig på morgenen i våre campinghytter på Reipå med et begredelig vær: Tett tåke nesten ned til 0 moh og regn. Ett lyspunkt: Det var lite vind! Etter frokost på Ørnes Hotell kjørte vi videre forbi Glomfjord, gjennom to tunneller og tok av kystriksveien (R 17) i retning Gloman. Kjørte langs Fykanvatnet og gjennom den smale, bratte og mørke anleggstunnellen mot Storglomvatnet. Vi parkerte noen hundre meter etter tunnellen. Skitur herfra i tåke og regn opp mellom høydene 864 og 969 hvor vi gikk inn på breen. Synes selv at vi fant en fin GPS-kurs videre: Passerte høyde 1259 på østsiden med noen hundre meters avstand, videre øst for Tretten-null-to-høgda (som senere er målt til 1277), også med noen hundre meters avstand. Herfra gikk turen i en kjempestor vestlig bue over breen for å treffe de høyeste punktene og en passe oppstigning til topps på Snøtinden. På toppen var det mere vind og kuldegrader i tillegg til den like tette tåka, så vi prioriterte et kort besøk her. Returen gikk mye raskere; GPS ble lagt vekk og skisporene ble fulgt tilbake. Noen korreksjoner ble imidlertid gjort, for det er vel mest vanlig at de fleste har en lei tendens til høyrevridning i tett tåke. Det viste iallefall skisporet... Vel nede ved bilen hadde turen tatt nesten 10 timer, vi gikk 41,6 kilometer t/r og total stigning ble 1730 meter. Og nå trengte vi den tid vi hadde til en rask kjøretur til Bodø og flyavgang til Trøndelag.