Knallvær med åpne elver og bekker (Skrevet av Sea 15.04.2009) Tur foretatt: April 2009. 11.04.2009
DÅAPMA Gjorde som Ulf og kjørte inn til Ner-Silderen fra Follafoss. Parkerte på en p-plass her før gården. Kikket på GPS'en og tok retning mot toppen i finværet, men veldig våt snø. Passerte over litt våte Reinsjøer før jeg gikk opp på et høydedrag. Slik blir det når en følger GPS'en og ikke kartet. Fin utsikt fra høyden før Tekssjøen, men måtte ned til samme høyde igjen. Ikke nok med det, men elva til Tekssjøen var åpen og flomstor. Kom meg over på noen steiner ganske kjapt, men oppdaget snart at jeg var på ei øy mellom to elveløp. Og den andre var for flomstor til å krysse. Tilbake til start fulgte jeg elva mot Tekssjøen, men fant ingen andre muligheter og Tekssjøen var helt blå med overvann, så den ville jeg ikke krysse. Gikk langs elva tilbake igjen og litt lenger opp i dalen fant jeg et mulig sted. Hoppet ut på noen steiner og fulgte ei steinrekke midt etter elva ca 40 meter før jeg kunne ta noen litt våte steg og var i land på andre siden. Nå kunne jeg følge dalen videre oppover. Her traff jeg en annen på veg ned, som kunne fortelle at alle bekkene var åpne, og at jeg måtte gå i ring rundt disse. Dette så ut til å bli en lang og tung tur. Heldigvis kunne jeg følge sporet hans og krysse de åpne dype bekkene. Etter litt for mange km og høydemetre kom jeg ganske sliten til toppen. Her satt det en same på scooter som hadde kjørt opp til hyttene med tre unger på ski på slep. Fin utsikt fra toppen, men hvorfor det skal være et reinsamlingsgjerde her på toppen skjønner ikke jeg. Tok en lang hvil, og var nesten klar for å returnere, men måtte oppom Finnvollheia først.
FINNVOLLHEIA Dårlig glid nedover til dalen mellom toppene, men været var fortsatt topp. Opp til Finnvollheia gikk det litt tungt, og om det var påske-konjakken eller lite matinntak som gjorde utslaget, er uvisst. Brukte vel en time mellom toppene. Fra Finnvollheia fin utsikt mot Holden. Ble bare noen bilder her, før jeg startet returen mot Tekssjøen. Prøvde å holde mest mulig høyde for å unngå bekkene, og det klarte jeg ganske bra. Spiste en appelsin som aldri har smakt så godt noen gang! Videre tilbake fulgte jeg dalen mot Reinsjøene. Måtte rundt Østre Reinsjø, da den var noe våt også. Det var nesten mørkt før jeg mektig sliten var tilbake til bilen.
