Svenningen August 2004 (Skrevet av pkarnt 11.05.2005) Tur foretatt: August 2004. For en nydelig høstdag. Skyfri himmel og sommertemperatur. Svenningen ville jeg spare til en dag med godvær, så da måtte det jo bli denne dagen. Jeg valgte Øvredalen som utgangspunkt for turen. Jeg dro med meg hunden og kjørte til Os. Ved Øvredalen parkerte jeg bilen i nærheten av golfbanen der.
Vi startet på rundt 50 moh. og skulle ca. 800 høydemetre opp. De første kilometrene gikk gjennom skogsterreng, sakte men sikkert oppover. På enkelte trær var det satt opp planker med noe bibelversgreier, men vi hadde ikke tid å stoppe for å lese, så vi freste bare videre.
Etter en stund nådde vi Fjellbotnen på rundt 500 moh. og utsikten tilbake mot Øvredalen var det ingenting å klage på, men fremdeles var utsikten mot vest, nord og øst sperret av det hesteskoformete Svenningenmassivet. Vi var fortsatt inne i "hesteskoen".
De siste 300 høydemetrene var ganske bratte, men det var lett å gå, og etterhvert som vi forserte høydemetre åpnet utsikten seg mer og mer, og da vi endelig nådde toppen, var utsynet fantastisk. Her hadde vi panoramautsikt mot Bergsdalen, Kvamskogen, Fusa, Folgefonna, Rosendalsalpene, deler av Sunnhordaland, Os, Fana, Bergen og Gullfjellet. Jeg har alltid Tanja i bånd i nærheten av bratte fjellsider og slikt. Angsten for at hun skal rote seg utfor et stup er sikkert unødvendig og overdrevet, men utsikten ned mot Brekkedalen 6-700 meter lenger ned var svimlende, så hunden ble godt passet på her.
Etter en del knipsing tok vi fatt på turen tilbake igjen. Vel nede ved Fjellbotnen, fikk Tanja seg et bad, før vi snart gikk inn i skogen igjen. Der passerte vi et litt spesielt tre, som jeg ikke hadde lagt merke til på vei opp. Det var saget til en hylle i treet, og inni sto det en helflaske med Jagermeister og 3-4 shotglass. Jeg lurte en stund på om jeg skulle ta meg en shot, men så kom jeg til at det kanskje ikke var så lurt siden jeg tross alt skulle kjøre tilbake til Bergen, så Jagermeisteren fikk stå urørt fra min side. Men Tanja fikk seg en liten en.
Da vi nådde Øvredalen og bilen føltes det som om vi hadde vært ute hele dagen, men vi hadde faktisk ikke vært ute i mer enn drøye tre timer. Jeg var litt forundret over at vi ikke hadde møtt en sjel på hele turen, så flott som det hadde vært denne dagen. Bilturen tilbake til Bergen gikk via McDonalds og en ekstra, ekstra stor McFeast meny.
