2t 12 min 26.okt-07 (Skrevet av Ole-Petter 27.10.2007) Tur foretatt: Oktober 2007. 26.oktober, og snøen var fortsatt ikke kommet. Etter bare halv arbeidsdag og opplett i værmeldinga, var saken klar: Nå måtte jeg sikre meg nest siste kommunetopp i Valdres. Artiklene her på WWV var til god hjelp i planlegginga, og jeg tok med sykkelen i bilen.
Kl 14.16 sto jeg ved veikrysset litt nord for Lenningen, og her var det et primitivt treskilt som viste at veien gikk mot Tronhus. Jeg rakk knapt å få fart på sykkelen før en bom stoppet videre framdrift. Løfta sykkelen over, og tråkket videre. Etter en drøy kilometer noenlunde flat vei og omtrent åtte minutter låste jeg sykkelen til skiltstanga, som tydelig viste turstien i nordlig retning.
Som beskrevet i en artikkel her på WWV må straks etterpå passe på å ikke vike av for venstrekrefter, men holde nordlig retning oppover i bjørkekrattet. Jeg gikk så hardt jeg kunne, og stavene ga ekstra fraspark i de svake oppoverbakkene. Etterhvert kom jeg over tregrensa, og i nydelig vær var det lett å navngi de to tydelig toppene foran meg: Solskiva til høyre, og Djuptjernkampen rett fram.
Jeg hadde åpnet litt vel hardt, og blitt litt stiv i leggene, så jeg slo litt av på tempoet. Kl 14.46 (30 min) passerte jeg tett innunder Solskiva, og lurte på om det var mulig å nå Djuptjernkampen på under timen. Det var ganske flatt terreng, og stien svingte helt mot NØ etter Solskiva, og jeg måtte fram med kartet - dette gikk da i feil retning? Nei da, i følge kartet var dette helt rett.
Stien gikk snart mot NV igjen, og en sti tok av til venstre i et vierkratt. Var det denne, mon tro? Det hadde stått noe om dette, men jeg mente å huske at det skulle være et skilt også? Så jeg fortsatte et par minutter, men i godværet så jeg lett tråkket oppover østryggen til Djuptjernkampen, og jeg ble for utålmodig - så jeg svingte av til venstre, rett vest, i lettgått terreng, og etter et par minutter var jeg på tråkket som ledet oppover østryggen. Jeg opplevde ikke denne "snarveien" som våt, men som et helt riktig valg under rådende forhold, som var svært gode og tørre.
Vinden hadde økt markant, og med sol og vind rett i fjeset gikk det noe langsommere oppover motbakkene. Over en knaus på ryggen økte vinden igjen kraftig, og jeg tok på vindjakka. Timen ble passert, og mot slutten ble det ganske bratt terreng, og stien svingte rundt på sørsiden av toppen. Det blåste noe aldeles fryktelig, og særlig de siste metrene, så jeg la fra meg stavene på lesiden av toppvarden, så de ikke skulle blåse bort. Klokka viste 15.27, en time og elleve minutter etter jeg sto ved bilen.
Sto det ikke noe om en toppbok? Jeg svirret tre-fire runder rundt varden, men fant ingen spor. Lette litt i nærheten også, men nei, her var ingen bok. Litt skuffet satte jeg sjøbein i vinden og tok bilder med mobilen (holdt den med begge hender, så den ikke skulle bli blåst ut av hendene på meg.) Kongekrona i steinen i varden var jo artig å obeservere, og utsikten mot Jotunheimen var uvant og flott. Men vinden tillot ikke noen nytelse av utsikt i dag, så etter rundt fem minutter var jeg i raskt trav og småjogging på vei nedover og tilbake samme vei.
Da jeg nærmet meg Solskiva på tilbakeveien måtte jeg bare legge veien om denne artige vesle knatten også, og den lave høstsola skapte en skygge som forklarte toppens navn - se bilde (!) Klokka var nå rundt 15.50, og jeg småløp videre. Et saftig tryn, der jeg flatet helt ut på stien, gjorde at jeg satte ned farten litt. Det ble da fin treningseffekt uansett, om jeg ikke skulle risikere å skade meg også.
Passerte en bekk der jeg tok meg tid til en slurk vann, før det bar ned til sykkelen ved veien. Stavene var litt problematiske å feste til sekken, men så lenge de ikke var i veien for sykkelhjulet fikk det gå. Klokka rakk å bli 16.28 innen jeg sto ved bilen. 2t 12 min er nok likevel betydelig raskere enn gjennomsnittet på en slik tur. Jeg skriver dette slik at andre med konkurranseinstinkt kan utfordres. God tur!
