Parkerte ved veiens høyeste punkt sørvest for toppen. Bratt opp lia der tau var hengt opp flere steder. Stikryss ved et lite tjern og til høyre her. Over ei våt myr og igjen bratt opp til varden som er Frosta's høyeste punkt. Og sannelig sier jeg eder: Endelig brøt en solstråle igjennom og skinte ned på mitt tynt bevokste hode! Storheia's topp befinner seg imidlertid litt lenger nord, og det er her trimboka og den store varden befinner seg. Returen tok jeg nordvestover og innom Nord-Trøndelag turistforenings ubetjente hytte "Fjellhov". Liten hytte som lå på toppen av en kolle ved et idyllisk lite tjern.