Hater - Hater - Urdalsnuten (Skrevet av mob 02.08.2007) Tur foretatt: Juli 2007. Vi forbanner de som har laget Fylkesgrensene slik at Urdalsnuten er høyest i Vest-Agder. For makan til plassering av en fjellknaus altså.
Først må man kjøre over fjellet (kun sommeråpen) mellom Valle og Sirdal til Suleskard. (Det tok tid fra Oslo...) Dvs. veien starter mellom Suleskard og Ådneram. Vi kjørte ca en km innover veien, som Sira-Kvina kraftlag nok har fått laget, før en ubestikkelig bom stengte veien. Der var vi såpass smarte at vi hadde sykler og tråkket i vei 7 km inntil vi så T-stiskilt mot Taumevatn til høyre. Planen var å gå helt til Storevatn, men var på Taumevatn først kl. 22.30 og valgte å stoppe der før mørket la seg. Det tok ca en time fra veien og til Taumevatn.
Etter en litt for god natts søvn på Taumevatn (forsov oss og kom først av gårde kl. 10!), så labbet vi i vei T-stien mot Storvatn. På sørsiden av Storevatnet valgte vi den gamle turiststien på østsiden av vannet. Omtrent midt på vatnet gikk det en grei dalside opp på høyden. Vi kom fort opp på 1200 meter og fulgte en liten dal til vi så to store vann et stykke ned. Vi gikk sør for de vannene og fulgte en ny delvis snødekt dalside opp igjen på andre siden. Vi gikk østover hele tiden mot Urdalsnuten og klarte å holde oss på ca 1300 høydemeter hele veien. Men alle vann og knauser så tilnærmet like ut, så her gjaldt det å følge kartet svært nøye. I tillegg lå skyene innimellom på de unnselige knausene og det gjorde ikke orienteringen lettere.
Men etter 5 timer og 3 kvarter sto vi endelig på toppen. Vi hadde grei sikt der oppe, men sur vind gjorde at vi ikke feiret seieren for lenge. Vi så bort på Bossbu langt borte som helt sikkert er den korteste veien opp på vinteren. På sommerstid må man krysse en større elv og vi antok at den var stor etter all nedbøren på sørlandet og valgte altså ruta fra Storevatn.
Hjem igjen trodde vi at vi hadde kontroll og skulle følge samme rute hjem. Men akk - plutselig hadde vi havnet altfor langt nord som vi så da GPS'en endelig ble tatt frem. Så da ble det fort 2 timer ekstra tur opp og ned knauser og rundt vann. Men ved 21.30 tida var vi endelig nede på stien ved Storevatn igjen. Da var det bare å finne gjørmestien ned til Taumevatn.
Så etter 13 timer sto Øyvind og jeg endelig på trammen til Taumevatn og kunne krype ned i posen. Turen var jo ikke endelig over med det for morgenen etter var det 1 times gåtur + en kort tur med sykkel ned til bilen.
Sirdalsheiene returnerer vi neppe tilbake til med det første selv om det var hyggelig på hytta. Anbefaler at man tar denne turen på ski. Tilbake til Valle
