Droemmeferie! (Skrevet av Anneli 02.04.2010) Tur foretatt: Mars 2010. Andre på toppen: Bernhard Etter noen late dager paa oya Sal, vendte Bernhard og jeg nesen mot Fogo. Normalt er det en skikkelig melkerute med smaafly for aa komme dit, men vi var heldige og fikk sitte paa med et lite fly som skulle tur-retur samme dag. Sjaafoer, bil og guide stod klar da vi landet, og vi hoppet glad og lystig inn. Fogo er en opplevelse i seg selv - en av de ni bebodde oyene her som er selvforsynt med drikkevann, saa den er rimelig frodig. Veiene er et kapittel for seg. De er belagt med brostein og av ymse kvalitet, saa det er en skikkelig hompe og riste tur, men turen opp mot toppen er en reise verdt. Oya er en gedigen vulkan. Denne har tidligere strakt seg naermere 5000 m opp, toppen har falt sammen og det har dannet seg en dal inne i krateret av den gamle vulkanen. Dalen ligger paa rundt 1700m. Den er bebodd og ligger altsaa omkranset av det gamle krateret - en vegg paa 1000 hoydemetre rundt en svart sjo av lava og med en fantastisk ny vulkan som strekker seg mot himmelen. Et flott skue og et merkelig liv for de rundt 700 som bor i senteret av en aktiv vulkan. Siste utbrudd var i 1995!
Vel, vi kjoerte glade og lystige opp, og trasket like fornoyde etter guiden mot toppen. Men hvilken topp tok han oss til? Skrekk og gru, en pitteliten under den store!! Mor kastet seg paa telefoner i alle retninger, for han hadde bare instruks om ikke aa ta oss med til den store, for det ville vi ikke klare! Etter mange telefoner og noe temperatur, fikk mor viljen og nesa ble snudd mot hovedtoppen. Problemet var naa at vi hadde kastet bort en og en halv time paa den lille, og vi maatte rekke flyet tilbake. Turen opp mot toppen var imidlertid en fantastisk tur. Den lokale guiden var en ung, hyggelig fyr og hadde som levebroed aa faa folk opp. Et stykke oppe i bakken smilte han bare bredt og sa at dette var ikke noe problem. Normalt ville han regnet 5-6 timer med turister opp, men vi ville klare det paa 3 - og det gjorde vi :) Stien opp var grei. Mye loes lavastein fra 1700 til 2600. De siste 200 m var underlaget noe fastere, og opp de siste metrene til toppen lett klyving, men helt greit. Dagen var for oss noe disig, men paa en skikkelig fin dag kan man herfra se hele oyriket - et skikkelig arkipelag. Returen gikk som en lek :) 200 m under toppen starter en svart dyne av sand, og denne strekker seg helt ned til dalen. Det var bare aa skli seg nedover, som paa snoen hjemme. Det gikk i hopp og sprett saa stoevskyen stod. Det er den flotteste lavasanden jeg har sett. Vi var svarte fra topp til taa da vi kom ned, men det var verdt det.
Vi rakk en cola og et glass vin paa den lille pousadaen i bunnen av dalen. En franskmann har bygget et lite droemmested her - anbefales. Pousada Pedra Brabo. Skulle turen tas omigjen, ville jeg tatt en overnatting her og startet toppturen tidlig om morgenen. Vaar lokale guide het Alcindo og treffes paa tlf 002389921409, el alcindo90@hotmail.com. En flott fyr, god i engelsk og med et behagelig tempo. Prisen her for en guide er for ingenting aa regne for oss, men for de lokale er det vaere eller ikke vaere. Han guider ogsaa paa de andre oyene. Og ved en tilfeldighet traff jeg hem igjen paa oya Santiago, der hovedstaden ligger - da med en fransk gruppe. Lite turister paa de fleste oyene. Utenom Sal gaar det meste paa kreolsk eller portugisisk, saa det kan i grunnen vaere greit aa ha med en lokalkjent aa snakke med og faa forklart ting.
Vi rakk flyet tilbake og fortsetter vaart late liv paa stranden noen dager til :) Paradis! Kapp Verde anbefales. Behagelig temperatur, vennlige mennesker, god musikk, god mat og ingen har vaert syke i maven saa langt. Mange oyer aa utforske for dem som er glade i aa traske og kriminaliteten er lav. Helt klart et sted vi oensker aa dra tilbake til. Tilbake til Kapp Verde
