Vulkan i Mexico. (Skrevet av Topptrim 26.05.2005) Tur foretatt: Desember 1999. Vi fløy til Cancun der vi leide bil. Kjørte vestover på Yucatan halvøya og etter 2 dager var vi i byen Orizaba. Handlet inn litt proviant før vi fortsatte til en liten landsby Tlachichuca. Denne landsbyen ligger ved foten av fjellet på en høylandsslette ca 2600 moh.
På forhånd hadde vi funnet ut at senior Reyers drev et nedlagt såpekokeri som var ombygget til herberget Piedra Grande, spesielt poppulært for de som ønsket å bestige Pico de Orizaba. Der ble vi tatt godt imot og gled lett inn i miljøet. Godt å sove her med svale netter.
Neste morgen ble vi kjørt i en Dodge Power Wagon fra 50 tallet med en kraftig smilende mexicaner bak rattet. Det var tykk tåke og null sikt, men det gikk oppover på en ekstremt dårlig vei. Passert flere små landsbyer, så gjetere med små flokker sau og geiter og kjørt gjennom stor furuskog. Landskapet forandra seg stadig og etter ca 2 timer var vi fremme i Piedra Grande Huts på 4260 moh. Hytta var en middels stor murbygning med stor takhøyde og spartansk innredet. Ligge hems i tre høyder plass til mellom 35 - 50 pers og to små murte kokebord. Det var fortsatt tåke, men utover dagen letta den og vi kunne se oppover mot toppen. Å bli transportert opp i denne høyden med bil var lettvint, men ingen bra måte og akklimatisere på. Tok det med ro utover ettermiddagen og traff mange hyggelige mennesker som enten skulle opp eller venta på noen som var skulle opp.
Neste dag starta vi turen oppover langs en sti med stein og grus, bra vær men tydelig prega av dårlig akklimatisering. Ved ca 4900moh bestemte vi for å returnere da Arnt Joar ikke var helt pigg. Turen ned til hytta igjen gikk greit for meg, men der nede fikk jeg virkelig føle den tynne lufta. Det ble en lang ettermiddag/kveld med dårlig matlyst. Utover natta ble jeg bedre og bestemte meg for å prøve et toppforsøk.
Starta ca kl 03.00 med stjerne klar himmel og hodelykt. Etter ca 4 timer nådde jeg Camp site 4900 moh der vi snudde dagen før. Soloppgangen var mektig med et flott lys. Kom omsider inn på breen og fant frem stegjern og isøks. Fortsatte oppover på fast og fin snø, men breen ble stadig brattere, ingen sprekker å se og sola varma mer og mer. Dette ble en lang og tung etappe som tæra på kreftene. Nådde krater kanten kl 12.00 9 timer etter start, var nokså kjørt og måtte hvile en god stund før jeg runda kraterkanten og fortsatte til toppen. Nå var det litt skyer, men fortsatt flott utsikt og en meget god følelse og komme opp. Nedturen gikk greit og kreftene kom gradvis tilbake, var nede ved hytta etter ca tolv timer på tur.
Førstemann som starta denne dagen, men siste mann ned, om kvelden ble vi kjørt ned til vertshuset Piedro Grande etter en flott vulkan bestigning i Mexico. Tilbake til Mexico
