Ny bruker
Logg inn
 
Nasjonstopper
Seven Summits
Siste rapporter
Siste bilder
Topplister
 
Sajama
6542 m
Bolivia
Sør-Amerika
Sajama (6542m) i Bolivia
(Skrevet av lyngve 16.08.2011)

Tur foretatt: August 2011.

Forberedelser i La Paz

I La Paz fikset jeg og Nicolas en meget billig deal på en turistvan som likevel skulle hente en gruppe fra Sajama. Godt subsidiert av denne gruppen, betalte vi derfor bare 150 bolivianos (116 NOK) hver for den 5 timer lange kjøreturen fra La Paz til Sajama. Det ville blitt litt billigere å ta buss, men når vi fikk en hel turistvan for oss selv, og i tillegg ble plukket opp direkte fra hotellet i La Paz, var saken biff. Dessuten går det ingen direkte busser mellom La Paz og Sajama, man må nemlig skifte underveis i Patacamaya.

Lenker:
-Alle bilder fra turen
-GPS-track fra turen


Dag 1

Sjåføren hentet oss på hotellet Cruz de los Andes kl 07:00 som avtalt. Den 5 timer lange kjøreturen gikk over det Bolivianske høylandet, spennende i begynnelsen men ganske ensformig i lengden. Stemningen steg imidlertid betraktelig idet vi kunne skimte Sajama (6542m) i horisonten. Det høyeste fjellet i Bolivia er en stratovulkan og ruver enormt fra nord ettersom den står så ensomt i det flate terrenget.

Vi ankom Sajama landsby ca kl. 12 og der måtte vi betale 30 bolivianos (23 NOK) hver for å komme inn i nasjonalparken. Vi forhørte oss om esel, men ettersom det ikke fantes noen tilgjengelige esler før neste dag, bestemte vi oss for å droppe dette, og heller bære alt på egne rygger. Turistvan'en kjørte oss ytterligere 4 km nordover fra landsbyen, hvor gruppen som hadde subsidiert oss med egen bil, stod og ventet. Derfra bar det for egne føtter de 6 km til Base Camp (4800m). Denne fotturen tok oss mindre enn 2 timer, så vi hadde massevis av tid til å lage lunsj og senere middag i Base Camp. Det var bare en liten gruppe tilstede i Base Camp, men denne gruppen bestående av en italiener og hans guide og kokk hadde ingen planer om å nå toppen ettersom italieneren var veldig sliten etter å ha besteget en annen vulkan i samme området. Senere på kvelden kom en annen guidet gruppe på 3 personer ned igjen fra fjellet, men disse hadde ikke nådd toppen grunnet høydesyke.


Dag 2

Det ble en lett start på dagen, først bortover en flat slette, så gradvis oppover mot nordvestryggen. Omtrent halveis begynte slitet med å forsere en lang bakke bestående av løse masser av grus og stein, ikke helt ulikt Aconcagua for de som kjenner det fjellet. Jeg klokket inn i High Camp på 3 timer og 45 minutter, mens Nicolas ble hengende litt etter mot slutten.

High Camp (5700m) består av 8-10 plattformer for telt, og ettersom ingen andre var på fjellet kunne vi velge den største og flateste plattformen. Som vi allerede hadde blitt fortalt, var snøen skitten og fæl i High Camp, og derfor ikke så veldig egnet som drikkevann. Vi hadde bært litt ekstra vann fra Base Camp, men langtfra nok til å dekke opp det neste døgnets forbruk av vann. Men jeg gravde et stykke under snøoverflaten, og fikk frem en del snø av brukbar kvalitet.

I High Camp var vinden ekstremt sterkt, vi måtte bruke litt ekstra tid på å sette opp teltet og bardunere det grundig. Resten av ettermiddagen og kvelden ble benyttet inne i teltet til snøsmelting og spising. Vi sovnet i 7 tiden om kvelden.


Dag 3

Alarmen gikk litt over kl. 2. Det var iskaldt inne i teltet, så vi spiste kjeks, sjokolade og fikk i oss en del vann mens vi ennå var varme og gode inne i soveposene. Deretter fikk vi på oss den omfattende bekledningen beregnet for høye fjell, og var klare til å legge i vei kl. 03:15. Første del gikk bratt oppover løse grus- og steinmasser helt til vi nådde snøfeltet. Her tok vi på oss stegjern og iførte oss tau. Den 100 meter høye og bratte snørenna (45-55 grader) gikk enkelt og greit unna, og ettersom det var gode snøforhold i renna slapp vi å plassere ut forankringer. Den korte ryggen videre mot breen, var ganske eksponert men uten tekniske vanskeligheter.

Så snart vi kom ut på breen, skjønte vi at den var dekket av penitentes (20-40 cm høye) i den nederste delen. Tauet hektet seg opp hele tiden, og vi bestemte oss raskt for at tauet måtte av. Penitentes utgjorde et stort problem de første 200-300 høydemetrene på breen, men etter dette forsvant de gradvis og det ble langt enklere å gå. Soloppgangen var helt magisk og jeg fikk tatt noen bilder selv om fingrene ble ubehagelig frosne av å håndtere kameraet. Den lange nordvestryggen var konstant mellom 30 og 40 grader bratt, og ble en ganske drøy affære. Men det flatet ut mot toppen og etter 5 timer nådde jeg det høyeste punktet på det store og flate topp platået. Det var helt vindstille på toppen, noe som visstnok skal være en meget sjelden affære på Sajama. Dessuten varmet solen ganske godt. Det var derfor helt uproblematisk å vente på Nicolas som dukket opp nesten 1 time senere. Sammen feiret vi nok en vellykket bestigning, før vi begynte nedover igjen.

Nedstigningen gikk kjemperaskt helt til vi nådde det store feltet med penitentes. Her gikk det ekstremt sent, særlig for Nicolas sin del som var begynt å bli dyktig sliten. Jeg måtte vente nesten en hel time ved enden av breen, før Nicolas ankom og vi kunne iføre oss tauet igjen for å begynne på den korte og utsatte ryggen samt snørennen ned igjen. Snøforholdene i rennen var forsatt gode, så vi trengte ingen rapeller. Vi var tilbake i High Camp nesten 3.5 time etter at vi startet nedstigningen.

Vi tok oss en lengre pause i High Camp, før vi begynte å pakke og ta ned teltet. Nedstigningen til Base Camp gikk kjemperaskt, fordi vi kunne skli nedover grusbakkene i stort tempo. Det gikk ikke mer enn 1 time og et kvarter før vi var tilbake i Base Camp. Uttørstet som vi var, gikk vi direkte bort til vannkilden og drakk rett fra den, uten noe form for rensing. Men vannkilden så veldig sikker ut, det var nesten som å drikke rent kildevann.

Vi kunne fortsatt mot Sajama landsby, men vi bestemte oss for å tilbringe natten i Base Camp etter en meget lang dag.


Dag 4

De 9 kilometrene fra Base Camp og tilbake til Sajama landsby ble unnagjort på 2 timer. Herfra måtte vi på et eller annet vis komme oss tilbake til Laguna som ligger ved hovedveien. Vi fikk ordnet oss transport med en Toyota Landcruiser i Sajama, men den forholdsvis stive prisen til Laguna var 60 bolivianos. Sjåføren overtalte oss til å kjøre videre mot den Chilenske grensen (30 bolivianos ekstra) for der var det lettere å hoppe på en buss ettersom disse likevel måtte stoppe ved tollen/immigrasjonen. I Laguna derimot kunne vi risikere at bussene ikke stoppet for oss.

Det stod en langdistanse buss ved grensen, men denne hadde ikke noen ledige seter. Vi ble tilbudt å stå på bussen i 3 timer til Patacamaya, men vi valgte heller å vente på neste buss. Dermed kunne vi få oss litt mat i mellomtiden også. Men det kom ingen flere busser mens vi spiste. Derimot kunne vi se hundrevis av store trailere, som trafikerer strekningen mellom kystbyen Arica i Chile og La Paz (El Alto). Det ble haik på første forsøk, i en stor Volvo trailer.

Det var digg å sitte i en amerikansk trailer, det hadde ingen av oss gjort før. Mens jeg inntok passasjersetet, slengte Nicolas seg på sengen i den store kupeen bak. Sjåføren stoppet et par ganger for å kjøpe seg øl, som han drakk mens han kjørte. Han ble tydelig mer påvirket jo nærmere vi kom El Alto, og forbikjøringene ble stadig mer dristige. Men vi kom oss helskinnet til El Alto, hvor han droppet oss av og samtidig spurte om litt penger. Vi ga ham totalt 40 bolivianos (31 NOK) og han var strålende fornøyd med det. Fra El Alto er det ca 20 km videre til La Paz. Vi tok først en kollektiv minibuss (1.50 bolivianos hver) før vi skiftet til en annen minibuss som tok oss rett til turiststrøket av La Paz (2 bolivianos hver). Det var deilig å komme tilbake til hotellet med en varm dusj og en myk seng, i god visshet om at denne sommerens nasjonstopp-prosjekt for Ecuador, Peru og Bolivia nå var fullført. Hvis jeg inkluderer Argentina og Chile sine nasjonstopper som jeg besteg i 2008, betyr det at de 5 høyeste nasjonstoppene i Sør-Amerika nå er unnagjort. Så neste gang jeg drar til dette kontinentet kan jeg i teorien nøye meg med joggesko og t-skjorte i baggasjen


Kostnader

Totale kostnader for Sajama ekskl mat beløp seg til 248 bolivianos (192 kr) på hver av oss. Det er ikke rare pengeforbruket fordelt over 4 dager, dvs mindre enn en norsk 50-lapp per dag for å klatre en 6000 meters topp!!!


Tilbake til Bolivia
 
© World Wide Vikings  -  E-post: firmapost@wwv.no - Webdesign av Frode Høgset